I likhet med Bjørnstjerne Bjørnson velger Paal Flaata seg april, når han skal gi ut sitt andre soloalbum. Som tittelen antyder er "Rain" ingen våryr plate, og det hadde nok kanskje vært smartere å legge utgivelsen nærmere oktober.

Flaata er en av Norges største vokalister, noe alle som har hørt Midnight Choir-platen "Amsterdam Stranded" er klar over. På "Rain" klarer han likevel å rote ting til for seg selv. Platen begynner med den kjedelige kvasiblues-sangen "Love Trash", hvor Flaata stønner i overkant mye inn i mikrofonen. På neste spor, "It Will All Come Down", bedrer det seg litt, og Flaata minner mistenkelig om Johnny Cash på en middels dag.

Totalt sett er "Rain" en middelmådig plate. Uten Midnight Choir-kollegaene blir Flaatas musikk forutsigbar. Han har nok tenkt " Rain" skal være storslått og følelsesladet, men for meg blir det mer pompøst, flatt og kjedelig. Det er dessuten noe håpløst utdatert over "Rain", som forsterker følelsen av å lytte til en unødvendig utgivelse.

Paal Flaata: "Rain"

S2/Playground 41.35 minutter