Fire dager før seriestart satte Åge Hareide seg ned med Rogalands Avis for å reflektere over livet som fotballtrener.

Viking-treneren snakker om det å takle både motgang og suksess. Hvordan Viking som klubb har overrasket ham, og ikke minst hvor godt han trives i Stavanger.

Om treneryrket

– Hvor tøft er det å være fotballtrener?

– Det er en 24-timers aktivitet. Mye av grunnen til at jeg gikk over fra å være klubbtrener til landslagstrener var slitasje. Jeg hadde jobbet som klubbtrener i ett strekk fra 1986 til 2003. De første årene hadde jeg også full jobb utenom. Fra 1994 trente jeg Molde, Helsingborg, Brøndby og Rosenborg. På knappe ti år ble det tre seriegull, tre cupgull, fire sølvmedaljer og ett opprykk. Du må leve med det hele tiden. Da jeg trente Rosenborg hadde vi i løpet av ett år 300 treninger, og 60 kamper. Jeg hadde fri én uke. Det var fotball 24 timer i døgnet, og slik ser jeg for meg at det blir i Viking også. Hele ditt sosiale liv blir fotballen. Når du har fri, er det på tidspunkt ingen andre har det. Det høres ut som et forferdelig liv, men det er veldig kjekt. Hele livet blir preget av hvordan resultatet blir søndag. Det må man lære seg å håndtere, for det er faktisk det mest problematiske. Det blir som en gladiatortilværelse der du oppsøker 15.000 for enten å bli tiljublet eller få tommelen ned. Det fascinerer meg veldig å være med på å skape noe. Det å forme mennesker, og få dem inn i et bilde jeg har i hodet. Jeg vil at laget mitt skal bli laget vårt, for så å bli alles lag. Den største anerkjennelse en trener kan få er når hele Stavanger snakker om vårt Viking

Om årets sesong

– Hva er suksess for Viking denne sesongen?

– Vanskelig spørsmål. Å komme innenfor klubbens målsetting vil være suksess for meg. Da må vi bli blant de fire beste og kvalifisere oss til Europa. Jeg vet ikke om vi klarer det i år, men vi skal klare det. Definitivt innenfor en toårsperiode. Akkurat nå er det litt vanskelig å spå, du får spørre igjen rundt sankthans.

– Hva er nederlag for Viking denne sesongen?

– Ikke å være i posisjon til å innfri målsettingen. Det kan fort skje, for det er veldig jevnt. I fjor skilte kun få poeng mellom 4. og 10. plass. Det viser hvor marginalt fotball er. Vi må komme godt i gang, og få et psykologisk overtak. Det kan bety stang inn, framfor stang ut.

Om Viking

– Hva har overrasket deg mest positivt med Viking?

– Egentlig alt. Klubben er veldig veldrevet. Det finnes fantastisk mange bra folk innenfor husets fire vegger. I hele styret, administrasjonen og støtteapparatet er det flotte folk. Klubben har en veldrevet talentavdeling som utvikler morgendagens menn. Infrastrukturen er veldig god. Stadion og treningsanlegget ligger like ved hverandre. Det finnes mange supportere, og klubben er flink til å fylle stadion. Jeg ser mye potensial.

– Hva har overrasket deg mest negativt med Viking?

– Ingenting.

– Så du er fornøyd med treningsfasilitetene i vinter?

– Optimale forhold hadde vært en stor innendørshall. Men det man ikke kan gjøre noe med, skal man heller ikke bruke energi på. De på Tau, Randaberg og Nærbø har hjulpet oss veldig. Vinteren har gått veldig fort, og det er et godt tegn.

– Du har vunnet gull med Helsingborg, Brøndby, og Rosenborg. Ser du noen likheter med dagens Viking-lag i forhold til hvor de tre nevnte klubbene var da du trente dem?

– Jeg ser likheter med Helsingborg-laget. Situasjonen i klubben er veldig lik. Her er det riktignok 19 år siden forrige seriegull, mens det var 58 år i Helsingborg. Interessen i byen er også veldig lik. Det samme er spillertypene i laget.

Om seg selv

– Hvordan er du i motgang?

– Jeg prøver å unngå motgang. Av og til er det uunngåelig. Det er viktig å være proff uansett, for motgang gjør noe med meg, og det går mest utover meg selv. Du merker selv at du ikke er den samme. Du grubler mye, og tenker på hvorfor resultatene ikke har vært som forventet. Men jeg har lært at man skal være like kritisk i medgang som i motgang. Lærer man det, så er man mer fornuftig i motgang. Motgang føles verre enn det egentlig er, mens medgang ikke smaker like godt som man tror det skal. Jeg prøver å være flink, og styre unna det som står i media. Enten det går dårlig eller bra, for man blir fort farget av å lese det.

– Din største svakhet og styrke?

– Jeg lar meg følelsesmessig rive med. Jeg blir veldig glad og så veldig lei meg. Det kan bli hengende med meg, men jeg tar det ikke med hjem, jeg bærer det inni meg. Samtidig er det følelsesmessige grunnen til at jeg holder på med dette. Den verste delen er at man hele tiden skal være så offentlig. Det har vært verst for familien min, og jeg ønsker meg av og til langt vekk fra alt sammen. Samtidig er man betalt for å være den figuren. Jeg må stille opp enten det går bra eller dårlig. Det finnes ikke gode tapere eller vinnere. Det er ingen styrke å være en god taper.

Om folkene rundt ham

– Er det viktig å ha et trenerteam med erfaring når spilletroppen er så ung?

– Jeg tror det veldig viktig. Vi blir som farsfigurer for mange. Vi i trenerteamet har vært gjennom en stormnatt, og har ro og ballast. Svein Fjælberg og Erik Johannessen har begge vunnet mesterskap med Viking, og vet hva som skal til. Alle tilhengerne kjenner til dem, og det henger bilder av dem på alle vegger på stadion. De er klubbfolk som hører til inventaret i klubben. I tillegg har Egil og Bjarne begge spilt for klubben. Derfor er tilhørigheten til klubben veldig stor akkurat nå. Jeg fikk selv velge assistent, og valgte Svein. Han har jeg kjent i 25 år. Vi passer veldig bra sammen. Vi vet når det er alvor og når det skal være munterhet.

Om Stavanger og fritiden

– Hva setter du mest pris på ved Stavanger?

– Det beste er folket, dem liker dem veldig godt. Folk i alle aldre er veldig trivelige. Enten jeg blir stoppet av eldre som ønsker lykke til, eller unge gutter roper hei og hå. Jeg visste fra før av at Stavanger bærer preg av å være en internasjonal by, og at folk er vant med at det kommer folk utenifra. Omgivelsene trives jeg også veldig godt med. Her er det sjø, hav, fjorder og fjell. Akkurat som hjemme. Jeg er jo spesielt glad i sjøen Også. Setter jeg pris på fotballinteressen i byen. Tradisjonen er stor, og Viking er et enormt stolt og gammelt navn. Alle vi som er her skal være stolte over å jobbe i en slik klubb.

– Hvis du ikke var fotballtrener, hva hadde du da gjort?

– Ja si det. Jeg er utdannet skatterevisor, og gikk sammen med Arne Larsen Økland. Da vi var ferdig reiste han til Leverkusen for å spille fotball, og jeg til Manchester City. Logikken i det er vanskelig å se. Hvis jeg ikke var fotballtrener så ville jeg jobbet med mennesker, for det trives jeg godt med.

– Hva gjør du når du ikke er fotballtrener?

– Jeg leser mye og lytter til musikk. Sportsdirektør Østenstad har lastet inn masse musikk til meg på en iPod. Der er det veldig mye variert musikk, og det er ikke tvil om at han er en musikkjenner. Akkurat nå har jeg startet på en bok om den spanske borgerkrigen. Jeg liker veldig godt Anthony Beevor. Hans bøker om Stalingrad og Berlin er fantastiske.

Mandag klokken 19.00 verken hører han på musikk eller leser. Da leder han Viking i årets første seriekamp.