Fem personer hopper av Lysefjord-ferja der den klapper til kai ved Flørli. Ferja er det eneste framkomstmiddelet til bygda.

To menn med tungt lastede sekker gransker det lille de kan se av Flørlitrappene før de begynner å gå de 3583 trinnene som skal bringe dem til topps.

Per Schjelderup (81) og Tor Selvik (81) ønsker vandrerne lykke til på turen. Selv har de slitt barneskoene langs grusveien i bygda og flere par arbeidssko i trappene langs trallebanen.

Ingen vet hva som skjer med forlatte Flørli der den ligger langs fjorden som en spøkelsesbygd.

Dersom det var opp til de to barndomskameratene, burde Stavanger kommune selge husene som fritidseiendommer slik at området ble ryddet opp.

Tor Selvik ønsker å kjøpe tilbake huset som ligger nærmest kraftstasjonen.

– Det er ett av Flørlis eldste hus. Her har slekta mi bodd så langt tilbake som det har bodd folk på Flørli, sier han.

Den lille stua på Holmen var en gang en husmannsplass, og det ene av tre hus som stod i den bratte bakken før kraftstasjonen ble bygget.

– Stavanger kommune må bestemme seg for hva de skal gjøre med bygningene. Jeg kan ikke vente i all evighet, sier Selvik.

De frykter det verste: At husene, trappene og kraftstasjonen skal forfalle.

– Jeg kan ikke forstå det hvis de bare vil la dette stå og råtne. Det er for trist. Da må de heller brenne alt, mener Schjelderup. I årevis har han vært opptatt av hva som skal skje med husene.

Trappen har Lyse Energi ønsket å rive for å rydde opp etter seg. I dag brukes trappen av fjellfolk, men alle ferdes på eget ansvar. Vedlikehold er det ikke noe av.

– Vi har fått utsatt rivingen, og det vil neppe skje før vi får en løsning for Flørli, sier Ove Rødstøl, kommunaldirektør i Stavanger kommune.

Han ser lysere på problemet Flørli nå enn på lenge. Den gamle gården er i dag tilholdssted for Stavanger Turistforening, og Lyse Energi har pusset opp den gamle montørmessen.

– Vi har tro på at vi skal få noe til. Noen bygninger kan brukes av ideelle organisasjoner, andre kan kanskje selges, sier Rødstøl. Ingen beslutning er tatt ennå.

– I løpet av et halvt år håper vi å ha kommet nærmere et svar, sier han.

Den største utfordringen er den 80 meter lange kraftstasjonen som ligger helt nede ved fjorden.

– Den trenger et innhold, slår Ove Rødstøl fast.

Nettopp det er grunnen til at Stavanger Turistforening har invitert en rekke mulige investorer og interessenter til bygningen 18. september i håp om at noen lar seg friste.

– Vi vil at Flørli skal være en del av Lysefjorden som reisemål. Det vi har sett av turiststrøm til området hittil, er bare en begynnelse, tror daglig leder for Stavanger Turistforening, Kjell Helle Olsen.

Derfor er aktører innen dans, mat, friluftsliv og musikk invitert til seansen i september. Målet er å vise at Flørli er en unyttet ressurs i turistsammenheng.

– Hva med trappen?

– Vi kan ikke ta det hele ansvaret for den, men vi har god støtte i medlemmene. På sikt ser jeg for meg at den nederste delen vil bli holdt i god stand, men at den øverste delen får bli en personlig utfordring, sier Helle Olsen.

Per Schjelderup og Tor Selvik ønsker seg et kraftmuseum.

– Stasjonen bør bevares. De bør sette inn de tre vinduene som en gang ble tatt ut, og så burde det vært et museum, ikke noe konsertlokale slik det er snakk om, mener Schjelderup.

Det hviler en ro over Flørli denne dagen. Slik har det ikke alltid vært.

I 1917 talte bygda 119 menn, 28 kvinner og 37 barn. På 30-tallet bodde det ti familier med rundt 40 barn i bygda.

– Det var aldri en kjedelig dag, slår Per Schjelderup fast.

Først i ungdomsårene kom lengselen og utferdstrangen. Noen ble værende for å jobbe på elektrisitetsverket, andre reiste ut.

– Da faren min døde i 1937, flyttet vi inn til byen. Da var jeg 17, forteller Schjelderup.

Båndene til Flørli ble ikke brutt. Etter utdannelse ved Bergen tekniske, ble han fast ansatt ved elektrisitetsverket i 1944 og jobbet der til han gikk av med pensjon i 1988.

Tor Selvik hoppet av jobben ved elektrisitetsverket i 1948 og flyttet til Sola for å jobbe i SAS og Braathens.

– Se så store disse trærne er blitt. De var små da vi vokste opp, sier Schjelderup. Han er nesten forundret over de flere meter høye trærne langs grusveien.

De to eldre vennene tar seg god tid opp bakken, opp forbi huset Lyse har pusset opp og de fire maskinistboligene.

Øverst ligger bygningene som nå er i Turistforenings eie. Som nygift bodde Tor Selvik her. Vel inne i si gamle stue, kikker han på bildene fra Flørli slik det en gang så ut.

Nesten to timer er gått. Lysefjord-ferja er på vei tilbake og tøffer inn mot kaianlegget. En tur tilbake i barndomsbygda har bare gjort ting klarere for de to kameratene:

– De må finne ut hva de skal gjøre med Flørli. De må greie å bevare bygda.