I kveld slipper Stavanger-bandet The List EP-en «Twentysix» med konsert på Tou Scene. Bandets medlemmer var tidlig innstilt på å glemme CD-utgivelse.

– Vi bestemte oss tidlig for en vinylutgivelse, selv om det gjør oss litt utilgjengelige, sier vokalist Runar Aase.

– Vinyl er på vei inn som fysisk format-nisje. CD-en som format, derimot, ligger an til å slite litt, sier gitarist og tangentfører Ole Reidar Gudmestad.

12 tommer

De fire sporene på «Twentysix» gis ut på en 12 tommers vinyl, med 45 runder per minutt under avspillingen, mot 33 runder per minutt, som er standard for LP-er.

– Det blir sinnssykt bra lyd ut av det, sier Aase. Gudmestad er enig.

De peker også på at det blir noe eget med et cover i storformat.

Sådde frø i Oslo

The List besøkte i helgen Bylarm i Oslo for å markedsføre EP-en, og hadde reklamekort med blomsterfrø plassert inni selve kortet.

– Frøene fungerer. Jeg har selv plantet ett. Men det tar litt tid, sier Gudmestad.

Vel så viktig med kortene er nedlastingskoder til høykvalitets lydfiler, eller vanlige mp3-filer.

– Kortene er laget for å leveres sammen med vinylen. Slik blir musikken tilgjengelig også for de som ikke spiller vinyl, sier Aase.

Fire låter – fire prosesser

De fire låtene i utgivelsen er laget på fire ulike måter. Økonomien setter grenser for studiotid, men The List har kompensert med innkjøp av lydredigeringsutstyr, i tillegg til Gudmestads kompetanse på området. Målet er en god teknisk produksjon uten å bruke for mye penger på studiotid.

– Det går an å gjøre veldig mye selv, sier Gudmestad.

«Tired of Rock ’n’ roll» er en uptempolåt med et beat som utgangspunkt, spilt inn i et studio i Rogalands Avis’ gamle lokaler i Hillevåg.

Bass, trommer og noen gitarting på «Hell if I» er spilt inn i Bekkstudio på Nærland.

– Dette lå en stund, så jobbet vi videre med sangen i øvingslokalet. I ettertid har vi lagt på kassegitarer, elgitarer, og gjort litt om på sangen. Nå har den god 70-tallsgitar, sier Gudmestad.

USA-hjelp via GM

The List er i stallen til artistutviklingsselskapet Great Moments. EP-ens tredje låt, «Twentyseven», er et resultat av en utvekslingsreise til et universitet i New York. The List kom i kontakt med musikkproduksjonsstudenten Eric Braund, som skulle lage en presentasjon av bandet.

– Braund er en fin type, omgjengelig, og som vil opp og fram, og halv norsk, halvt fra Alaska, sier Gudmestad.

Kjemien mellom The List og Eric Braund stemte godt, produsenten ble fløyet over Atlanteren, og tatt med ned til Erik Bekkeheiens studio på Nærland for å produsere en låt.

– Vi slapp alt til ham, og han var helt på bølgelengde med oss. Det er da det blir bra, sier Gudmestad. Aase er enig.

Låten «Twentyseven» var helt fersk da, og bandet var heller ikke låst i framføringen.

Gensere gjorde susen

– Men etter mye rigging og lydtesting var vi trøtte, leie og umotiverte. Vi hadde spilt inn mye, men låten manglet det lille ekstra. Det var da Eric Braund slo til med sin amerikanske løsning. Han fikk tak i de «lame» strikkegenserne til Erik Bekkeheien fra 70-tallet, og heiv dem på oss i studio for å filme oss med dem. Det er det opptaket som blir brukt, forklarer Aase.

Fjerde låt, «Killer», er spilt inn i Ølhallene på Tou Scene, i desember.

– Vi brukte Ølhallene for å få litt klang under opptakene. Ideen var at det skulle lyde slik. Etterpå har vi bearbeidet opptakene, sier Gudmestad.

Han og Aase ser én klar musikalsk trend i The List med slippet av «Twentysix»:

– Utgivelsen bevarer – i motsetning til sist – mye av følelsen av å høre oss live.