Gretelill Tangen ble i helgen 60 år. Hun debuterte allerede som seksåring ved Rogaland Teater i Hulda Garborgs «Kari Trestakk».
Hun fikk interessen for teater, om ikke med morsmelken, så iallfall gjennom sin far, Tor Inge Kristiansen, som var en profilert skuespiller ved Rogaland Teater i mange år.
– Fra jeg var liten så elsket jeg det huset. Det er ingen tvil om at min far var en inspirasjonskilde til mitt yrkesvalg, sier Tangen.
Det var også hennes far som sang inn på plate den legendariske sangen «Sjynt å kjøra buss».
– Det var egentlig jeg som skulle synge den sangen inn på plate. Jeg og min far var i Oslo for å synge inn i et platestudio den første stavangerplaten. Men jeg fikk ikke til å synge den sangen. Jeg ba så min far om å synge den slik det burde gjøres. Det gjorde han, og resultatet ble, etter en eneste innspilling, så bra at de valgte å bruke det opptaket. Det var første og siste gang min far sang den sangen. Men i ettertid har jeg sunget den sangen mange ganger, sier Gretelill.
Fortsatt aktiv
60-års dagen har hun i helgen feiret med venner, kollegaer og familie.
– Nå går livet videre. På mandag begynner jeg med prøvene på stykket «Verdens ende» av Astrid Saalbach. En forestilling som skal ha premiere på Intimscenen 21. april. I tillegg holder jeg på med disse dramalesningene i Kjellerteatret og «La fare hen la gå» om Inger Hagerup. Et stykke som er take away-teater, forklarer Tangen.
– Har du vært mye rundt med det stykket?
– I høst fikk vi en god del bestillinger. Bare jeg og Johan Egdetveit på trekkspill dro rundt. Det har vært en opplevelse, fordi vi med slike forestillinger kommer veldig tett innpå publikum, svarer hun.
Hagerup
Tangen har lenge vært begeistret over diktene til Inger Hagerup.
– Ja, og spesielt ble jeg fascinert av henne etter at Klaus Hagerup kom ut med biografien om sin mor. Selv om han på mange måter «utleverte» henne, så var det med kjærlighet. Etter jeg leste den biografien, traff hennes dikt meg på en ny måte. Hagerup er et menneske med så mange sider at jeg vil tro at de fleste vil kjenne igjen noen av hennes sider i seg selv.
– 60 år, hvor lenge blir du ved teateret?
– Jeg kan stå til jeg blir 70, men det kommer jo an på mange ting. Holder jeg meg frisk og fortsatt trives like godt som jeg gjør, så kan jeg fortsette i ti år til. Jeg har en fantastisk arbeidsplass hvor jeg i disse årene har fått møte mange interessante mennesker, samtidig som jeg selv har fått lov til å bidra med å gi noe av meg selv. Det er et intimt teater med stor takhøyde hvor vi bryr oss om hverandre. Ikke bare skuespillerne seg imellom, men alle ansatte på huset, sier Gretelill Tangen.