Blant de humoristiske høydepunktene Schreiner serverte i sitt musikalske show «Saturday Night Schreiner» er kanskje den sykmeldte satanisten, «Pensjonisten» og jokeren Bøgvall Kai. Sistnevnte får publikum alltid til å hikste. Artig vri med å la lærer Gondersen gå surr i hva som er åpningsnummer og postludium. Kanskje et lite varsel om at den folkekjære læreren er i ferd med å bli senil.

Ros

Ros skal også ensemblet ha for vidunderlig trøkk i de musikalske mimrelåtene fra 60- og 70-tallet. En sprudlende vokalist i Schreiner og et band som er gavmild på seg selv. Et herlig musikalsk høydepunkt med «Sommaren 1970», hvor tittelen er omskrevet fra den legendariske låten «Summer in the City» av gode gamle «Lovin’ Spoonful».

I showet får vi også en bekjennelse om den gang Stavangeren var bedehus og Schreiner klarte å plassere ei klyse i hodet på misjonær Tollefsen. Vi får også et fornøyelig møte med den stakkars utbrente satanisten. Her serveres det også noen godbiter på både øyhopping i Ryfylke og dansefester på Ims. Besøk i så grisgrendte strøk at utelivet på et av stedene kun hadde navnet Bente.

Også nye navn på barn lager en viss forvirring for Schreiner, hvor blant annet kongefamilien har gått foran og servert folkelige navn som Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. Navn som høres mer ut som en iskake. Hva med en Isadora is med Tallulah-strø?

Ris

Siden vi har gitt ros kan vi kanskje også våge oss på å gi litt ris til den populære og nærmest verneverdige Schreiner.

At lærer Gondersen er i ferd med å permittere seg selv, er kanskje en naturlig pilegrimsreise for en lærer som ikke lenger finnes. Men Bøgvall Kai er derimot en personlighet som neppe lar seg utrydde. Folket elsker Bøgvall Kai og vil ha mer av den fordomsfulle idioten. Selve typen kunne vi tenkt oss å ha sett mer til i dagsaktuelle situasjoner som Bøgvall med badla i møte med byens helsesjef og lignende.

Det er ingen grunn til at Schreiner ikke skal kose seg på scenen, og det gjør han også velfortjent, men av og til kan det virke som Schreiner mangler noen gode sluttpoeng i ellers så velformulert opptrinn.

Men publikum vil garantert hygge seg i Stavangeren med «Saturday Night Schreiner». Schreiner går aldri tom, man kan kun savne enda mer av hans aller beste figurer.