Innbyggerne og kulturaktørenes syn på Stavanger-regionen som kulturhovedstad var tema da en rekke sentrale kulturaktører møttes i Auditoriet på Arkeologisk Museum.

Erik Fossåskaret, førsteamanuensis ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag på UiS, presenterte foreløpige studier av avisenes dekning av Stavanger2008.

– Som kongelig

– Mary Miller ble en maskot, sa Fossåskaret, og mente lokalpressens dekning av Stavanger2008 var kjendisfokusert.

– Satte hun skoen fast på Torget, ble det behandlet omtrent på samme måte som om hun var kongelig. Stavanger2008 og mediene hadde gjensidig glede av å ha en kjendis som stilte opp, sa Fossåskaret, illustrert med eksempler fra Stavanger Aftenblad, der for eksempel Mary Miller poserte på en veteranbil før en utendørs kinovisning av «Grease».

30 forhåndssaker

Fossåskaret viste til at Aftenbladet hadde 30 oppslag om 2008-prosjektet «Eventyr i landskap» før premieren, fra oktober 2007 til august 2008.

Under tittelen «Kulturjournalisten betatt av førebudd presentasjon» viste han et eksempel fra 2008-avslutningen, som ble omtalt som en «gigantkonsert» før arrangementet hadde funnet sted.

– Dette ville en ikke se like lett i politiske redaksjoner, sier Fossåskaret, som mener sportsredaksjonene har mye av de samme trekkene som kulturredaksjonene.

– Politikerne slipper

Politikeransvaret er et problem for avisene i Stavanger, ifølge Fossåskarets foreløpige studier.

– Har avisene vurdert utviklingen underveis? Gått inn i programmet? Utfordret politikerne på det? Ikke så mye. Politikerne har sluppet ufattelig lett unna, sier Fossåskaret.

– Dårlig debattkultur

Artist Randi Tytingvåg mente debattkulturen i Stavanger er dårlig. Hun viste til et eksempel der hun kom med kritikk mot Stavanger2008, ga Stavanger Aftenblad en liste over andre aktuelle intervjuobjekter, og fikk tilbakemeldingen om at ingen av de andre ønsket å stille opp.

– Er det en sammenheng med at folk mister jobber ved å kritisere? Det vet vi har skjedd. Er det fordi Stavanger Aftenblad var en viktig sponsor? Hvorfor er det ingen debatt, spurte Tytingvåg på møtet.

– Vi får samme innspill fra noen forskere: «Hjelp, hjelp, en journalist har ringt», repliserte Fossåskaret.

– Dette med debattklimaet i byen er interessant, sier prosjektleder for innbyggerstudien, Hilmar Rommetvedt, og viser til at den nordiske modellen er preget av ønske om å komme til enighet – konsensus på fagspråket.

– Stavanger ekstremt

– Man blir enige, og løfter i flokk, i motsetning til for eksempel i England, der folk nærmest flyr på hverandre i Parlamentet, sier Rommetvedt.

– Problemet – eller lykken – er at Stavanger-regionen er kjent for å være den ekstreme konsensusbyen. Dette er en viktig debatt, sier tidligere Stavanger2008-leder, nå Stavangers kultursjef Rolf Norås.

Leder i Forum for freelancemusikere i Rogaland, Liv Runesdatter, deler Tytingvågs frustrasjon.

– Jeg ble akkurat som Randi invitert til å komme med innspill etter 2008, leverte også en liste, og opplevde den vegringen som mange føler i kulturlivet. Jeg og andre har opplevd det som vanskelig å stå fram med kritikk i det offentlige rom. Jeg vet også om artister som har opplevd å miste oppdrag og fått samarbeidsrelasjoner ødelagt. Det er en angst for å ta tak i dette i Stavanger, sier Runesdatter.

– Redde

Hun mener tabloidisering av mediene er ett problem.

– Vi mangler debattfora der det er mulig å si noe mer enn én setning om en sak.

Ifølge Runesdatter er det ikke bare frilansaktører som opplever debattkulturen i Stavanger som et problem.

– Dette gjelder også for eksempel folk i festivaler og andre organisasjoner. De er redde for å uttale seg, for de er redde for å skade den organisasjonen de representerer, sier hun.