Minikino som kunst, med effekter du ikke glemmer. Skrivemaskin der enkle «organismer» svermer om enkelte bokstaver. Gamle kinoen i Sandnes er ikke som før.
Kinokino – Senter for kunst og film åpnes offisielt i dag.
– Jeg er stolt. Dette er et senter med et konsept som ikke finnes andre steder, verken regionalt eller nasjonalt, knapt internasjonalt, sier daglig leder Randi Øglænd til Rogalands Avis.
Hun mener styrken i Kinokino er full frihet i programmeringen.
– Her er det ikke de kommersielle kreftene som styrer tilbudet, men helhetstenkningen, sier Øglænd.
Knytter til tema
Hun viser med et eksempel:
– Vi kan ta utgangspunkt i en utrolig flott film, som ikke ble sett av så mange på kino. f. eks med familiebånd som tema. Vi utvider med et foredrag. Det tilfører filmen et element, filmen gjør foredraget til en større opplevelse, og flere enn ellers vil se filmen, sier Øglænd.
I går viste hun rundt i nyoppussede lokaler i det som var den legendariske kinoen og biblioteket i Olav Kyrres gate i Sandnes: Sandnes gamle rådhusteater.
Målet er å favne bredt både med film og annen samtidskunst.
– Kunsten fortjener et publikum, derfor har vi hele tiden publikum i tankene. Kvalitet, verk og formidling henger sammen, alle deler er like viktige, sier Øglænd.
Mord og brann i 3D
Kurator Susanne Christensen har satt sammen åpningsutstillingen, der multimedieinstellasjonen «The Paradise Institute» er sentralt.
– Grenseoverskridende, sier Christensen.
Janet Cardiff og George Bures Millers verk vakte oppsikt i den kanadiske paviljongen på Venezia-biennalen i 2001.
– Det var mellom to og fem timers kø for denne utstillingen i Venezia, sier Øglænd.
3D-lydeffektene i høretelefonene på de 16 tilskuerplassene er sentrale, i tillegg til brann og mord på lerretet.
I kjelleren står Christa Sommerer og Laurent Mignonneaus interaktive verk «The Life Writer». Taster du på den gamle skrivemaskinen, spiser «organismer» bokstavene, og bygger på seg på et lyslerret. Enkelte utvikler seg, blir raske og spiser mer, andre stagnerer.
– Det er nesten en form for evolusjon, sier Mignonneau.
For ordens skyld: Alt er dataprogrammert.
Kino uten bilder
I selve storsalen i 2. etasje er det – bare i kveld – et prosjekt av gruppen Rakett – som består av Åse Løvgren og Karolin Tampere. Alt i en kinosal opptrer, med unntak av de levende bildene. Favoritt ønskemusikk fra publikum er hjertelig velkomment.
– Vi prøver å gjenoppleve minnene. Her er det nostalgi for alle pengene, sier Åse Løvgren.