Barnemuseets leder Hege Stormark (42) fikk aldri lov å leke med Barbiedukken. Men nå er både hun og driftsleder Tove K. Galta omringet av 50-årsjubilanten på arbeidsplassen.
Onsdag 6. mai blir det høytidelig åpning av Norsk Barnemuseums nye utstilling som feirer 50-årsjubilanten Barbie.
Pompel og Pilt er pakket ned i brune pappesker, oransje vegger males rosa, og den tidligere Miss Norge, Kathrine Sørland, kommer for å være med på åpningen.
– Nå håper vi at vi kan få publikums hjelp til å ha flere Barbie-dukker tilgjengelig i lokalene, som barna kan få leke med, sier driftsleder Tove K. Galta og lokker interesserte med en personlig invitasjon til åpningen og møte med Kathrine Sørland i bytte for å låne Barbiedukker.
33-årige Galta selv har funnet fram sin egen Barbie i lyseblå kjole.
Feil forbilde
– Denne fikk jeg når vi var på ferie i Danmark i 1983. Det er den eneste Barbiedukken jeg hadde, men til gjengjeld hadde jeg mange kjoler til henne, forteller Galta.
Barnemuseets leder Hege Stormark (42) på sin side, fikk aldri sin egen Barbie.
– Det var mange i min generasjon som ikke lekte med Barbie. På 70-tallet var foreldrene veldig opptatt av hva som var riktige leker. Miljø og kvinnesak sto sterkt, og Barbie-dukken var ikke rette forbildet for små jenter, forteller Stormark.
Hun har til gjengjeld gitt sin datter lov å leke med Barbie, og synes det er spesielt at hennes egen mor har myknet, og gir Barbie i gave til barnebarnet.
Historisk
Men Barnemuseets Barbie-utstilling skal ikke bare være en forherligelse av den populære dukken, som det i dag selges en av i verden hvert tredje sekund. For ti år siden ble Barbie solgt hvert halve sekund.
– Barbiedukken har fått mye konkurranse fra andre dukker, for eksempel Bratz, og det er nå en stor rettssak mellom Barbie og Bratz i USA, forteller Galta.
Barbiedukken ble i sitt første leveår solgt i 300.000 eksemplarer. Den kom til Norge fem år senere, og da kostet den 19 kroner og 50 øre. Og det var først på 70-tallet at rosafargen ble dominerende.
Privat samling
– Vi håper å balansere utstillingen med mye interessant historie. Alle har et forhold til, og meninger om, Barbie, enten de har lekt med eller ikke lekt med henne, forteller Hege Stormark.
– For eksempel er det veldig interessant å se hvordan klærne og stilen har utviklet seg, tilføyer Tove K. Galta.
Rundt 70 Barbiedukker fra Sidsel Grues private dukkesamling i Oslo stilles ut, og i tillegg bygges det et eget Barbiehus hvor barna skal få lov til å leke, både med prinsessekjoler de kan kle seg ut i, og med Barbiedukker og papirdukker.
Utstillingen vil være åpen ut året, og Stormark og Galta håper at den internasjonale jubilanten også vil trekke mange turister innom Barnemuseet i sommer.