Hans Morten Hansen får publikum til å hikste av latter i en time og 15 minutter i en oppsetning som har kun én mangel: Dødpunkter.
Slik kan det også gjøres, men det er ikke lett, og det er neimen ikke mange som klarer å stå alene på scenen så lenge, og ha publikum i sin hule hånd. Hemmeligheten er at Hans Morten Hansen er seg selv, slik er han stort sett også i virkeligheten. En artist som slipper å gjøre seg løyen, men som stor sett er seg selv både utenfor og på scenen. Kanskje litt mer diskret i det sivile, men ordflommen, signaturen og talentet med å snappe opp hverdagslige historier med humoristisk snert, er der i fullt monn.
Ikke skadet av Oslo
Hansens humor bærer heller ikke preg av at han for lengst har bosatt seg i Oslo. Hans humoristiske «siddishåve» har ikke tatt skade av et lengre opphold i hovedstaden. Han har bevart sine humoristiske såkorn som han en gang plantet i sin barndom på Vaulen.
Det fine med Hansen er at han i stor grad plukker sine historier fra seg selv, familie og vennekrets, og gir sine historier med sannhetsgaranti et humoristisk elektrosjokk som gnistrer av fortellerglede.
I liten grad lar han seg friste til å bruke velkjente refrenger fra velkjent humor. Han broderer ut sine egne tankerekker og serverer dem som den største selvfølgelighet.
Hansen mestrer det kunststykket å henge ut sin egen familie og seg selv, samt avlive våre kjæledyr med groteske virkemidler på en nærmest human og rørende måte. Han kan gå løs på kamerater med hjertefeil og folk med all verdens lyter, uten at de selv ville følt seg verken støtt eller uthengt. Kanskje med unntak av Røkke og folk fra Sandnes. I Sandnes vil de kanskje føle seg støtt når han tar opp selvmotsigende ord som: «Jeg har det sykt bra» og «Sandnes kulturhus.» Han sier ikke noe stygt, bare ber oss på en saklig måte om å smake på ordet «Sandnes kulturhus.»
Velsmakende forestilling
I forestillingen «Hansenhjørna» er det ingen spesiell rød tråd. Forestillingen favner alt fra Jesus til fulle middelaldrende menn på byen og hvorfor faren ble så glad i å spise pizza etter at moren strødde et hjemmetørket eksotisk krydder på pizzaen.
Selv om historiene ikke henger sammen klarer Hansen å sy selv disse ulike smakebitene sammen til en velsmakende forestilling.
Det er ingen tvil om at hans Morten Hansen er en av landets beste komikere, og det er ingen tilfeldighet at nettopp Hansen også er en av kandidatene til årets komipris.