Rolf Norås vil ha et faglig råd av folk uten direkte tilknytning til Stavanger til å foreslå bruk av 18 millioner kulturelle etterbrukskroner.
Bystyret har vedtatt å sette av 18 millioner kroner til tiltak for å få langtidseffekter av kulturhovedstadsfondet, det såkalte «etterbruksfondet». Kommunalstyret for kultur skal ta stilling til styringsprinsippene i møtet 10. mars.
Saksbehandler Norås vil gi pengesekken navnet «Kulturbyfondet», selv om det strengt tatt ikke er et fond, men bevilgninger på 18 mill., tenkt fordelt over tre år.
– En mulig fordeling vil være én runde i 2009, to i 2010, to i 2011 og én i 2012. Det vil da gi cirka 3 millioner kroner i hver tildeling, sier Norås til Rogalands Avis.
Han foreslår at et faglig råd skal anbefale bruken av pengene. Rådet skal bestå av fem nasjonale medlemmer som på en best mulig måte ivaretar fagfeltene litteratur, visuell kunst, musikk, scenekunst, kulturvern, film og nye medier og barne- og ungdomskultur. Ingen av rådets medlemmer skal bo i eller ha annen direkte tilknytning til Stavanger-regionen.
– Stavanger er en liten by, og medlemmene bør komme utenfra av habilitetshensyn, sier Nordås.
Ble selv inhabil
Han vil ha et råd der medlemmene ikke er for tett knyttet til det lokale kulturlivet, slik at søknader ikke avgjøres av folk med for nære forbindelser til søkerne.
– Jeg trenger ikke gå lenger enn til meg selv for å vise et eksempel: Da jeg satt i faglig råd under Kielland-jubileet og Tusenårsmarkeringen gikk det ikke mer enn to-tre møter før jeg erkjente at jeg måtte trekke meg. Det kom jo søknader både fra slekt og venner, sier Nordås.
– Lettere å akseptere
Han regner også med at et slik råd vil kunne gi større nasjonal oppmerksomhet om det som skjer i distriktet.
– En kulturfaglig begrunnelse vil også gjøre anbefalingene lettere å akseptere for kulturaktører, sier Nordås.
Han foreslår at administrasjonen velger rådsmedlemmer, og at kulturstyret skal vedta pengebruken.
Her er noen av Norås’ forslag til prinsipper for fondet: Søknader må være forankret i kommunale kulturplaner. Prosjektene må ha en forretningsplan med mål, finansiering og framdrift. Penger kan søkes av privatpersoner, organisasjoner og institusjoner. Prosjekter som bidrar til nyskaping, utvikling og kompetansebygging, og som har et høyt kvalitetsnivå, vil bli prioritert. Tilskudd skal ikke dekke ordinære driftsutgifter.