Om kort tid skal SF Kino Stavanger og Sandnes digitaliseres til en kostnad på totalt over fem millioner kroner. For Marit Frost (66) blir det en ekstra spesiell overgang. Hun har jobbet på kinoen siden 1985, først i billettluken, og i 1993 begynte hun som kinomaskinist.

– Når kinoen digitaliseres, blir det akkurat som å starte DVD-spilleren hjemme. Det er bare å trykke på play-knappen, forteller Frost og lar Rogalands Avis bli med henne på kveldsvakt.

Lite tid til film

– Alle filmene som går på kino har jeg sett begynnelsen av. Men det er sjelden jeg ser en hel film, jeg får nesten ikke tid. Jeg jobber jo bare på kveldene, og når jeg har fri, har jeg jo ikke tid til å gå på kino. Det er så mye annet jeg må få gjort, og så driver jeg med slektsforskning, forteller 66-åringen, mens hun gjør klar filmrullen til «Changeling «som skal vises i sal 2.

SF Kino Stavanger har i dag to saler som allerede er digitale, og personalet er godt i gang med opplæringen til den nye digitale hverdagen som vil innføres i løpet av det neste året.

– Det blir nydelige bilder med digital film, men litt av sjarmen forsvinner jo. Jeg synes det er litt vemodig, sier kinomaskinisten.

Enklere jobb

I dag må filmrullene skøytes sammen og monteres når de ankommer Stavanger. Jo lengre filmen er, jo flere deler kommer den i, og «Benjamin Button» er pakket i to store pappesker, og ti akter, som det heter på fagspråket.

– Men når vi blir digitale blir det bare en liten harddisk, så det er klart det vil gjøre jobben vår enklere. Og så slipper vi å flytte filmrullene fram og tilbake mellom maskinrommene, forteller Marit Frost.

To maskinister er på jobb samtidig, og de kommuniserer med kinovertene og billettørene som er spredd over tre etasjer i Sølvberget.

Trøbbel med gutta

Men Marit Frost har flere oppgaver enn å få filmen til å starte.

– Nå må vi ned til sal seks, der er det problemer med to gutter, og sånt er det jeg som må ordne opp i forteller hun, med walkietalkien i hånden – og småløpende mot trappene.

To unge gutter er muligens litt for unge til å se «Fredag den 13.» som har 15 års aldersgrense, og Frost må sjekke legitimasjon, noe guttene ikke har.

– Huff, sånn er litt vanskelig. Det var jo akkurat sånn vi også gjorde da vi var unge, forteller Frost i heisen på vei opp igjen, etter at forbipasserende garanterte at de var gamle nok.

Veteraner

Marit Frost sjekker alltid de første minuttene av filmen for å sikre at alt ser bra ut. Men hun husker ikke sist hun så en hel film.

– Av de filmene som går på kino nå, er «The Wrestler» den første filmen jeg har lyst til å se, sier Frost.

Hun gleder seg til Clint Eastwood er tilbake, filmen «Gran Torino» vil hun gjerne se.

– Han er jo så flott, han Eastwood. Men min favorittfilm er «Rosens navn». Det er en gammel film, med Sean Connery i hovedrollen, forteller veteranen.

Hun har ikke begynt å planlegge pensjonisttilværelsen.

– Jeg blir så lenge jeg klarer, og med digitaliseringen blir det i hvert fall ikke noe tyngre.

Torbjørg Nilsen (67) derimot, har begynt å glede seg til pensjonisttilværelsen som starter 26. desember. Hun har jobbet på kinoen i snart 29 år. Av dagens filmer anbefaler hun «Slumdog Millionaire», «Changeling» og «Den fantastiske historien om Benjamin Button».

– Men det er en film, «Kilden i Provance» som er min absolutte favoritt. Den filmen glemmer jeg aldri, sier Nilsen til Frost, som stopper innom billettluken på vei til maskinrommet til sal fire og fem.

– Det er viktig å passe på at filmen ligger riktig i valsene, forklarer Frost.

Journalisten distraherer med spørsmål og gjør at filmen i sal fire er et par minutter forsinket.

Viste feil film

– Jeg husker ikke at jeg har gjort så mange store feil, men en gang startet jeg en barnefilm når det egentlig skulle være voksenfilm. Ellers har det gått greit.

Om kinoens framtid ser Frost gjerne at det hadde blitt bygget en helt ny kino. Hvor alt lå på samme plan.

– Det er litt tungvint for oss å løpe over så mange etasjer, men det er jo en stor fordel å være i Sølvberget som er så sentralt.

Etter å ha fått alle kveldsfilmene til å snurre for publikum, rusler Marit Frost tilbake til kontrollrommet hvor kjøreplaner for neste dag og filmer skal klargjøres.

– Vi må alltid gjøre klar til de som kommer etter oss. Det er en uskreven regel vi har, sier kinomaskinist Marit Frost.