Stavanger-kunstnerne savnet bildekunsten under Stavanger2008.

Arve Opdahl ved Galleri Opdahl er av den klare oppfatning at kulturhovedstaden manglet en fot å stå på.

– Musikk, teater og dans har vært tre av satsingsområdene, den fjerde foten som manglet var bildekunst. Hadde det blitt satset på bildekunst så hadde en også fått utrolig mye igjen for pengene, sier Opdahl.

Han sier at dette er en erfaring han har fra andre steder rundt om i verden.

– Store utstillinger og kunstprosjekt engasjerer og trekker et stort publikum. Bildekunst har også den egenskapen at det også varer lengre og virker over tid sammenlignet med andre kunstarrangementer, sier Opdahl, som i en bisetning nevner Another Place på Solastranden. Et kunstverk som vi kunne hatt, men som i stedet havnet i Liverpool.

– Sparebluss

Bildekunstner Ellen Kalvig synes kulturbyåret har vært et arrangement bestående av store fester basert på store budsjetter, mens kulturlivet generelt har gått på sparebluss.

– Mellom disse festene er det tross alt mange hverdager. Som formann i grafisk verksted må vi snu på hver eneste krone, mens Stavanger2008 boltrer seg med fyrverkeri og strikkhopp. Jeg er kanskje negativ, men skal jeg gjøre et positivt forsøk, så må det være at «Kyrkjelyd» var et flott tiltak. Mens det beste med hele Stavanger2008 er «Ka då ittepå».

– Savner ryggrad

Kristoff Nasilowski synes at det hele kom skjevt ut og mener at kunsten ble noe tilsidesatt.

– Jeg savner en ryggrad som skulle stå stødig gjennom hele året og føre oss videre inn i framtiden. I stedet ble det et slags intervallarrangement med tre måneders mellomrom med oppvisning i forskjellige kunstformer. En burde også tatt seg tid til å ta den tunge veien med å ikke hoppe bukk over kunsten. I andre europeiske kulturbyer har kunsten som regel kommet tungt på banen.

– Av positive ting vil jeg nevne blant annet både Inbal Pinto og Handspring Puppet Company. Eksperimentelt teater fikk meg også litt til å minnes det vi holdt på med i Polen for 30 år siden, sier Nasilowski.

– Lite igjen

Kjetil Finne sier at han som bildekunstner er mest opptatt med den siden av kulturåret.

– Med tanke på bildekunst savner jeg også det tunge, store prosjektet. Noe som kunne synliggjort Stavanger internasjonalt. I og med at multikunstneren Robert Wilson falt ut av programmet, så ble det lite igjen. Trøsten får være at Jan Groth, vår mest internasjonale kunstner i alle fall fikk en god markering.

– Hvert år er kulturår

Marit Victoria Wulff Andreassen synes at det viktigste i år har vært engasjementet rundt atelierhus, i tillegg til initiativet til Trond Hugo Haugen med «Ka då ittepå».

– Jeg har hatt det såpass travelt at for meg er hvert eneste år et kulturår, så forskjellen for meg personlig på 2008 og andre år har ikke vært så stor, sier hun, og fortsetter:

– Jeg fikk med meg stykket av Fosse i «Eventyr i landskap». Fantastiske kulisser, dans og alt det der, men selve dialogen, hallo! Det ble en høyst blandet opplevelse. Jo, Geoparken var fantastisk, jeg liker nemlig å hoppe, ja, og så liker jeg fyrverkeri.