I kveld møter Randi Tytingvåg Marilyn Mazur og Svante Henryson i nye versjoner av fem «Let Go»-låter og nye komposisjoner.
Prosjektet «Ike» forløses i St. Petri i kveld. Det startet med en telefon til Tytingvåg. «Hva har du lyst til å gjøre på MaiJazz-08», spurte Jazzforum-leder Kvinnesland.
– Av og til bare glipper ting ut av meg, og jeg sa «Marilyn Mazur». sier Tytingvåg.
Hun var opprinnelig ikke så klar for de store omveltningene fra sin faste trio.
– Jeg hadde endelig funnet et band jeg ville bygge videre på, i stedet for alltid å starte fra scratch, det er tungt.
«Tuller du?»
Siden jazzsangeren ikke har hatt perkusjon eller trommer med på platene, var Mazur uansett på ønskelisten.
– Da Helleik ringte kort tid etter og sa at Marilyn ville være med, holdt jeg jo på å ramle av stolen, og måtte spørre om han tullet, sier Tytingvåg.
Mazurs tidligere samarbeidspartner, cellist Henryson, ble også hentet inn.
Tytingvåg satte seg ned og komponerte i tre måneder.
– Jeg har aldri tidligere satt av så mye tid til å sitte alene og jobbe. En krevende prosess – etter hvert føler man ofte en usynlig kritiker sittende på skulderen. Av og til kan den kritikeren bli ganske høylytt, da gjelder det å miste litt respekten og gjøre sin egen greie. Samtidig er det en god prosess, man får roen av å gå i dybden.
E-post-prosjekt
Tytingvåg har utvekslet e-poster og mp3-filer med Mazur og Henryson i arbeidet med nye komposisjoner og omarbeidelse av «Let Go»-låtene.
– Det er utrolig hva teknologien kan føre til. Dette prosjektet hadde ikke latt seg gjøre for 30 år siden. I etterkant har hun møtt sitt faste band i Oslo.
– Det er enormt deilig endelig å møte musikerne for å få respons. Jeg pustet lettet ut, for prosjektet er avhengig av at musikerne kicker på stoffet, sier Tytingvåg, som var synlig spent før møtet med Mazur og Henryson i går.
– Komposisjonen og historiene mine er rammeverket, men jeg er veldig åpen i forhold til arrangementene. Det er en veldig kollektiv prosess, responsen og innspillene fra Marilyn og Svante er en veldig viktig del av helheten og uttrykket. Jeg tenker ikke på komposisjonene mine som helt ferdige før møtet med de to.
Danske Mazur opptrådte i St. Petri sammen med Garbarek på midten av 90-tallet.
– Et fantastisk rom. Alt inne her er så levende, sa Mazur i en pause med god stemning i går.