«Måtte Herren velsigne og redde Dagsland». Vel, redningsaksjonen kan avlyses.
KONSERT: Sitatet er hentet fra en av avbestillingene Sigvart Dagslands plateselskap fikk på sin abonnementstjeneste. Kunden ville ikke ha mer av Dagsland og ba Vår Herre få ham inn på rett kjøl. Det har Dagsland klart helt fint selv.
Etter noen år med store plateselskaper, litt engelsk pop og et par parentesplater, virker han nå hjemme. Og gårsdagens turnéåpning var også en hjemmeseier. Noen av de beste sporene fra hans siste plate «Forandring», samt de obligatoriske «Alt eg såg», «Stemme for de stemmeløse» og «Gyldne land».
Et tett og fint band et sted mellom klassisk kirkevennlig softpop og Thomas Dybdahls komp, strålende koring og et par innøvde, dramatiske innslag ga konserten en ypperlig ramme. Til og med vitsene satt til Meget (-).
Et par av de nye låtene, som den nye «Djube spor», «Adle sangane», gospelsoulsvisken «Stans» og popflørten «Verden vil bedras» satt som om de skulle være gamle hits.
Jeg tror Vår Herre tåler at Dagsland stiller spørsmål ved ting folk gjør i hans navn. Det er i alle fall herlig å høre på artister som har noe på hjertet. Og i rekken av selvfølgeligheter kan det jo nevnes at Dagsland er en ypperlig vokalist.
Et par musikalske skjønnhetsfeil, som et plutselig forsøk på å være et «vanlig» band under «Forandring», trekker ørlite ned, men Sigvart er tilbake på det djupe sporet der han hører hjemme.