– En by som ikke våger å gjøre noe annerledes – ta en stor sjanse innimellom – den byen vil sakte, men sikkert dø, sier Wood.

Wood er partner i Comedia, et ledende engelsk konsulentselskap i kulturplanlegging. Wood ledet blant annet en enormt EU-prosjekt i Huddersfield, som hadde som mål å utvikle kulturnæringen. Prosjektet regnes som det mest vellykkede i sitt slag i Europa.

Wood tror kombinasjonen av utenlandsk blod med et stort norsk team rundt seg er et viktig signal til både innbyggerne i Stavanger og til resten av verden i 2008.

Naturlig skepsis

– Å bli europeisk kulturhovedstad handler om å fortelle verden om Stavanger, og å fortelle Stavanger om verden. Da kan man ikke bare satse på de samme artistene, de samme kunstnerne og de samme folkene som er her til vanlig.

At store deler av Stavangers befolkning er avventende og skeptiske til kulturhovedstadsåret synes han er helt naturlig.

– Det ligger i menneskets natur å være skeptiske til det nye. Ingen står opp om morgenen og sier til seg selv: «I dag skal jeg ta 100 store sjanser». Likevel har mange suksesshistorier sitt utspring i at noen har tatt en risiko.

Wood var i Stavanger sist uke. Her har han truffet representanter for blant andre Stavanger2008, Stavanger kommune, Urban Sjøfront, Tou Scene, Folken, Stavanger Rock og politikere.

– Stavanger slår meg som en by som ønsker å være et kreativt sted. Den politiske enigheten om Stavanger2008 er for eksempel strålende. Det er enkelt å slå politisk mynt på et slikt prosjekt. Det har skjedd i andre byer, for eksempel i Liverpool. Og det er svært ødeleggende.

Hvor er de unge?

Men Wood ser skjær i sjøen. Noe av det som har vært påfallende er at det ikke er unge folk ute i Stavangers gater, mener han.

– Dere har et universitet med 10.000 studenter. Det er plassert laaangt utenfor bykjernen, og dette kaller dere en universitetsby? Dette er en by, og der oppe et sted hare dere et universitet, sier Wood og rister på hodet.

Vågale ledere

Han mener ledelsen for byen – og ledelsen i Stavanger2008 – må tørre å lede, ikke å gjøre populistiske vedtak.

– Godt lederskap er å lede massen, ikke å gå der massen går.

– Kan kulturbyåret være en suksess bare basert på det kunstneriske innholdet?

– Nei, langt ifra. Hvis ingen møter opp er det mislykket. Det er det også hvis arrangementene kun skulle treffe de som vanligvis er litt dristige i sine valg.

Wood mener grunnoppskriften for et godt kulturbyår – og for en kreativ by – er enkel.

– Vi trenger en blanding av det vante og trygge og det nye og utrygge. Slik er vi. Vi må ha noe som gir oss et spark bak, men som ikke sparker beina under oss samtidig.