Denne gang har hun laget en film om elever fra en flerkulturelt 10. klasse på Hauketo Ungdomsskole utenfor Oslo. En film som også kan være en brannfakkel mot Kristin Clemets skolepolitikk, hvor rasjonalisering i skolevesenet kombinert med styrking av faktaundervisning på bekostning av medmenneskelig kontakt står sentralt.

– Med den nye skolereformen har 1641 lærere i løpet av det siste året blitt rasjonalisert bort fra skolene, samtidig har årskullene økt med 7-8000 elever. Det at lærere ikke får tid til å ta seg av våre ungdommer på forsvarlig vis, med blant annet å avsette tid til snakke med dem om livets realiteter og det som opptar dem i hverdagen er en tragedie for det norske skolevesenet, sier Olin.

Lærere

Hun sier også at i løpet av den tiden hun drev med innspilling av filmen, så måtte tre lærere ved skolen slutte som resultat av innsparinger.

– Det er yngre lærere uten ansiennitet som først må gå. Og på Hauketo var der blant annet en meget populær lærer med innvandrerbakgrunn som måtte forlate skolen. Jeg vil ikke eldre lærere til livs. Yngre lærere kan berike seg på erfaringer fra de eldre lærerne. Men det må være en viss fordeling av yngre og eldre lærere i skolen. Jeg håper Kristin Clemet tar seg tid til å se denne filmen, sier Olin.

Om ungdommen finnes det flest løgner hevder Olin.

– Så snart vi blir voksne så mister vi språket. Mens ungdommen beholder sitt eget språk, så lyver vi om hvem de er, sier Olin.

FN i klasserommet

– Ved å filme i et klasserom så blir det på en måte det nye Norge og Europa og et slags FN hvor alle verdensreligioner er representert. Her møtes de ulike kulturer som sammen skal bygge vår framtid, sier Olin.

Filmen hun har laget er en dokumentar hvor hun hadde hele 120 timer med råmateriale før filmen ble klippet ned til 80 minutter. Filmen er blitt til med støtte av Zentropa-film, som er en del av Lars von Triers " Dogumentar"-prosjekt".

Det var seks regissører i Norden som fikk slik støtte, fire fra Danmark, én fra Sverige og Olin fra Norge.

Bjørneboe

Filmens tittel er også tatt av et dikt av Jens Bjørneboe. Men det er ikke bare tittelen til Bjørneboe i denne filmen som får oss til å tenke på forfatteren. Typisk for Olins filmer er at hun setter søkelyset på dem som faller utenfor vårt samfunn, og hvor hun så lager en dagsaktuell debatt med en samfunnskritisk brodd.

– Er du filmregissørens svar på Bjørneboe?

– I så tilfelle er jeg veldig beæret, og jeg har også stor sans for Bjørneboe. Jeg har i alle fall laget filmer med outsidere. Med filmen " Onkel Reidar" som har Downs syndrom, "Dej mjuke hendane" som tok for seg eldre mennesker med demens og "Kroppen min" som satte søkelyset på en kropp som ikke var i pakt med skjønnhetsidealet, sier Olin.

Selve filminnspillingen varte en vår, mens hele prosessen med å få filmen ferdig tok to år. Olin kan fortelle at hun enda har fortsatt god kontakt med ungdommene i filmen og at hun får masse tekstmeldinger fra disse elevene.