– Soningsforholdene i Norge gjør innsatte bare verre. Det har skjedd med meg. Jeg har blitt mer kynisk og blir et dårligere menneske når jeg kommer ut, sier Havnå til Rogalands Avis.

– Utdatert brevveksling

I et intervju som trykkes i onsdagens Rogalands Avis, forteller 54-åringen åpenhjertig om Nokas-saken som rystet en hel by. Drøye syv år er gått siden tobarnsfaren hamret løs mot glassruten i bakgården til Nokas-bygningen før han fylte millioner av kroner i pengebagene.

– Min bekymring gjelder alle innsatte. Dette er mitt ærlige svar. De fleste lyver om at de har det bra i norske fengsler. Sannheten er at det går dårligere, sier Havnå, som svarer slik på om han frykter å havne i feil miljø og begå nye kriminelle handlinger etter endt soning.

– Jeg sitter i dag allerede i feil miljø uten å være i stand til å kontakte familie og venner i den utstrekning jeg ønsker det. Hvordan skal du kunne opprettholde kontakten gjennom brev når denne kommunikasjonsmetoden nesten ikke benyttes i dag. Hvis kameratene dine bor på gamlehjem, da går det helt greit med brevveksling, sier han.

– Skole i kriminalitet

«Sleggemannen», som han ble kjent som under Nokas-saken, forteller at han verken tenker på ranet i april 2004 eller diskuterer det med andre innsatte. Mange har nok med seg selv, ifølge Havnå.

– Etter min mening er det norske fengselsvesenet en skole i kriminalitet. De som solgte et gram narkotika, selger et hekto etter endt soning. De som solgte et hekto, selger et kilo. Du kan spørre om dette er hensiktsmessig for samfunnet, sier han.

Havnå har lenge vært klar på at han mener dommen han fikk på 16 års fengsel, var altfor hard.

– Hvis vi hadde fått begynne med åpen soning på et tidligere tidspunkt, ville det vært verre å sone i fengselet, men skaden for samfunnet ville blitt mye mindre på grunn av at det ville vært mer hensiktsmessig for den enkelte innsatte, sier Havnå, som opplyser å ha 30 permisjonsdøgn i året.

Annen virkelighetsoppfatning

Direktør Bjørn Krogsrud i Kriminalomsorgen region sør sier han er av en helt annen virkelighetsoppfatning.

– Mitt inntrykk når jeg snakker med langtidsdømte som selv ønsker å gjøre noe med livet sitt mens de sitter inne, er at kriminalomsorgen gir dem en stor mulighet til å endre livsførsel når de løslates. Jeg har møtt mange langtidsdømte med alvorlige dommer som har fått stifte familie, har fått utdanning, arbeid og bolig i kriminalomsorgen, som lever et lovlydig liv etterpå, og som gir en tilbakemelding til kriminalomsorgen og meg om at de har fått orden på livet sitt takket være våre tilbud, sier Krogsrud til Rogalands Avis.

– Jeg har mange eksempler på dette, både fra drapsmenn, ranere, narkotikalangere og andre, legger han til.

Krogsrud er direktør for regionen som per i dag har Erling Havnå blant sine innsatte. 54-åringen soner i dag i Kristiansand fengsel.

– Vi greier på mange måter å hjelpe innsatte som ønsker og virkelig mener at de vil endre livsførsel når de kommer ut. Dette er selvfølgelig avhengig av egen motivasjon. Hvis man ikke har motivasjonen, er det lite kriminalomsorgen og samfunnet ellers kan hjelpe med i det hele tatt, sier regiondirektøren.

– Bedre hjelp innenfor murene

Krogsrud mener hjelpeapparatet innenfor murene er minst like godt som utenfor.

– I mange tilfeller er det kanskje bedre. Det er fryktelig mange skoletapere i norske fengsler som har fått hjelp til å fullføre utdanningen sin og fått hjelp til å komme tilbake i arbeid. Jeg vil påstå at mange får god hjelp, sier han.

Nylig gjennomførte region sør en måling i kriminalomsorgen hvor det blant annet ble foretatt rustester som omfattet 700 fengselsplasser.

Kun 4,5 prosent av respondentene var ruspåvirket.

– Den bekrefter at svært får er ruspåvirket. Det er en myte at det florerer stoff i fengslene, avslutter han.

Les det eksklusive intervjuet i onsdagens papiravis.