Det sier Gro Skartveit, leder for Kirkens Bymisjons Albertine-prosjekt. Hun hevder de prostituerte på Strandkaien frykter noen skal angripe dem hver gang de setter seg inn i en bil.

– Frykten blant de prostituerte for at det kan skje noe er konstant. Det går på frykt for alvorlige ting, som fare for livet, sier Skartveit.

Hun får støtte av sosialkonsulent Helge Årsvoll ved Albertine.

– De prostituerte lever med stor risiko. At risikoen for vold er der, og at det kan gå på livet løs, det er helt sikkert, sier Årsvoll, som likevel hevder «de fleste kundene er greie».

Advarer mot farlige biler

Ved å dele informasjon om vold og sjikane med hverandre, forsøker de prostituerte å redusere risikoen med å stå på gata.

– Jentene har samtaler om hvilke kunder man bør holde seg vekk fra. De prøver også å holde samme prisnivå, og alltid bruke kondom. Gjør man unntak på disse tingene øker man risikoen, sier Årsvoll.

Selv om alle forholdsregler er tatt, er det faren for vold aldri helt borte.

– Det vil alltid være noen som ikke respekterer avtaler eller kvinnenes ønsker, sier Skartveit.

De fleste voldstilfellene mot prostituerte skyldes ifølge Albertine-senteret krangel om penger og brutte avtaler, men for enkelte menn som oppsøker prostituerte kan voldsutøvelsen i seg selv være et behov.

– Å utøve vold er et maktbehov; å ha kontroll og kunne ha styring. Det finnes menn som har behov for å ha makt, og som kan ta det ut med å kjøpe seksuelle tjenester. Det har vi eksempler på, sier Årsvoll.

Politiet: Tar saken alvorlig

– Vi tar dette alvorlig. Vi skal snakke med kvinnene i det prostituerte miljøet for å finne ut om forholdene har blitt tøffere, sier Kari M. Kjellstad, leder for etterforskingsseksjonen ved Stavanger politistasjon.

I går ettermiddag hadde politiet ennå ikke fått tak i den fornærmede kvinnen, og var derfor i starten av etterforskingen.

– Er det et problem for politiet at prostituerte kvinner vegrer seg for å anmelde saker i frykt for å ikke bli trodd?

– Det er ikke problematisk for politiet, for da vet jo ikke vi om det. Vi kan ikke gjøre noe med noe vi ikke vet om. Da må de først anmelde det. Det sier seg selv at akkurat disse miljøene ikke er det vi får mest anmeldelser fra, sier Kjellstad.