Leif Johan Sevland bestemte sammen med kona Anne Selnes etter valgseieren i 2007 at dette var hans siste periode som ordfører.
Les hele Sevlands tale om hans avgjørelse her.
"På vei hjem til Buøy etter valgseieren 2007 tok Anne og jeg en avgjørelse. Perioden 2007 – 2011 var min siste som ordfører i Stavanger. Fullstendig utladet etter tidenes Høyrevalg i Stavanger var vi begge overbevist om at dette var siste gang jeg stilte til valg.
Beslutningen har blitt satt på prøve sammenhengende siden natten til 11. september 2007. Det å være ordfører i Stavanger er et privilegium og er en av landets mest givende jobber. Det er en krevende stilling, men menneskene i Stavanger gir så mye tilbake at det har vært en glede å gå på ordførerkontoret hver dag siden 16. oktober 1995.
Det er bare Stavanger som er Stavanger. I Norges beste by jobber vi som et fellesskap og har et unikt samhold. Vi har ambisjoner utover det som er vanlig i Norge, og vi får gjort det vi vil. Bystyret vet hvor de skal og har evnen til å dra i lag for å komme dit. Det er derfor de ser til oss fra innland og utland. De snakker om Stavangermodellen som noe unikt og er full av beundring for det vi har fått til. Senest under ONS i sist uke fikk vi høre mye om det. De kommer hit for å lære. Hadde jeg takket ja til alle invitasjoner for å fortelle om hvordan vi arbeider hadde reisedagene blitt mange flere.
I det jeg fikk nøkkelkortet til ordførerkontoret i oktober 1995 kom nyheten om at kommunen måtte redusere budsjettet med over 100 millioner kroner. Det ble en tøff start som jeg lærte mye av. Så kom Norsk Oljemuseum på plass etter en durabelig kamp. Siden har vi bygget byen. Planer er blitt lagt, og prosjektene gjennomført. ”Ingenting er umulig i Stavanger” skrev Rogalands Avis når Viking Stadion åpnet. Det er sant og det er slik vi – og jeg - har jobbet. Vil vi, så kan vi. Derfor er Stavanger videreutviklet på alle områdene de siste 15 årene. UiS er etablert i evighetens perspektiv. Nye og eller rehabiliterte skoler, sykehjem og barnehager møter oss. Vågen er landets største dansegulv, og festivalene har gitt Stavanger et nytt ansikt. Vi har inngått en historisk samarbeidsavtale med Bergen, sammen står vi sterkere. Komlemiddag for å sikre Rosenberg Verft nye eiere virket. Nye bedrifter er etablert som følge av reiser, personlig kontakt og nettverk. Kulturlivet spiller i en annen divisjon enn tidligere, Stavanger2008 gav oss selvtilliten til det. Vi gleder oss til nytt konserthus nær åtte ganger prisen av Norsk Oljemuseum. Byen er blitt større. Vår horisont er utvidet, vi våger mye mer. Grunnlaget er lagt for noe som skal bli enda bedre.
Det ville være rart om jeg ikke fristes til å lede denne reisen videre. Vi skal jo gjøre mer de neste 16 årene enn de forrige. Noen eksempler på det; Velferdstilbudet blir bedre. UiS skal sikres finansiering. Rogaland Teater skal få nytt hjem, Stavanger Museum vil fremstå i ny drakt når de tar over dagens teaterbygg. Bybanen må på plass, Oilers skal vinne gull i ny arena, en ny bydel skal planlegges når fergetrafikken flyttes inn i Ryfast. Arbeidet for et mer mangfoldig næringsliv fortsetter.
Jeg har gått mange, mange runder før min beslutning ble levert nominasjonskomiteen. Det har vært lange kvelder hjemme på Buøy hvor Anne og jeg har analysert igjen, igjen og igjen. Jeg har energi til å fortsette, og jeg har minst like mye å gi i dag som i 1995. På hjemmebane har jeg den støtte som Anne alltid har gitt meg og som har vært en veldig inspirasjon og styrke for arbeidet mitt.
Dette til tross; jeg takker nei til å stå på Høyres liste til kommunevalget 2011. Etter 16 år som ordfører og til sammen 24 år som medlem av Stavanger Bystyre, vil jeg fra oktober 2011 ikke være folkevalgt i Stavanger Kommune. Det er med vemod jeg sier dette; jeg har opplevd dette som en svært tøff beslutning.
Men - en god leder vet også når han skal tre tilbake. Jeg er ikke mett på de utfordringene som ordførerjobben gir. Jeg vet også at svært mange i byen ønsker jeg skal fortsette, aldri før har jeg fått så mange henvendelser om å fortsette som ordfører. De har vært ufattelig mange og kommer fra alle lag i samfunnet. Jeg skal ærlig innrømme at engasjementet har gjort sterkt inntrykk.
Jeg gir meg fordi dette er den rette tiden å gå av. Byen kan overleveres i god stand, Høyre er i vinden og vil komme til å gjøre et godt valg. Høyres bystyregruppe har dyktige medlemmer og en oppsiktsvekkende god kontinuitet og er klar til å lede byen videre. Nominasjonskomiteen vil enkelt kunne finne min arvtaker, og Høyre er i en svært god posisjon som det bærende partiet i Stavanger.
Derfor vil jeg fra neste høst henge i glass å ramme sammen med mine forgjengere. Som dere skjønner, er jeg stolt over jobben jeg har gjort, men samtidig klar for nye utfordringer.
Hva som vil bli min nye hverdag, vet jeg ikke i dag. En ordfører har lang oppsigelsestid, og jeg må i løpet av de neste månedene og det neste året vurdere hva jeg skal jobbe med i mitt neste liv. Noe blir det helt sikkert. Hva det blir, vil tiden vise. Mer konkret kan jeg ikke være, fordi jeg ikke vet mer eller har tatt noen beslutninger ennå om mitt virke etter at ordførertiden er slutt. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke vil eller kan si noe mer om min neste jobb i dag.
Jeg ser imidlertid frem til å fortsette samarbeidet med dere alle. Det er fortsatt et år igjen av denne valgperioden, og vi skal møtes mange ganger. Dere skal vite at jeg ikke har tenkt å bruke året til å se tilbake eller til å ha roligere dager. Jeg er valgt som ordfører frem til neste oktober og vil vise samme engasjement og innsats i månedene som ligger foran oss, som årene som har gått.
Avgjørelse fra valgnatten 2007 ble altså stående. Beslutningen er tatt, og vi skal alle videre. Et siste herlig år som ordfører gjenstår, det gleder jeg meg til!"