Han er en sjelden vare, den åtte år gamle poden til universitetslektor Anne Kalvig og musiker og komponist Johan Egdetveit. Det vet foreldrene alt om, for det var de som sørget for at Jone ble innlemmet i den marginale gruppen grunnskoleelver i Stavanger som har nynorsk som opplæringsmålform.

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at Jone i forrige skoleår var blant Stavangers 36 grunnskoleelever som hadde tatt dette valget i forrige skoleår.

Av 14.759 elever utgjør disse 36 elevene en andel på spinkle 0,2 prosent.

– Det er egentlig ganske greit å ha nynorsk. Da blir jeg intervjuet ofte, sier en ærlig nynorskelev til Rogalands Avis mellom slagene i Kongeparken i går.

For den nedadgående nynorsktrenden tiltrekker oppmerksomhet, men nynorskforkjempere ser ut til å kjempe en tapt kamp – hvert fall målt i oppslutningen i norske storbyer. Ifølge GSI-tallene er dette status per skoleår 2009-2010:

• Trondheim: Ingen av 18.969 elever.

• Tromsø: Ingen av 8273.

• Kristiansand: Ingen av 10.233.

• Oslo: 1 av 55.338 – tilsvarende 0,0018 prosent.

• Bergen: 982 av 28.030 – tilsvarende 3,5 prosent.

Utdøende «rase»

Dermed er ikke Stavanger en versting med sine 0,2 prosent. Men trenden er klar, og andelen synker, viser tall fra Fylkesmannen. Fra 258 elever i 2003–2004 har det sunket gradvis via 96 elever i 2006–2007 til bunnoteringen i 2009–2010.

Det smerter kulturformidler og far Johan Egdetveit, foreldrerepresentant for Våland-klassen som i fjor hadde 14 registrerte nynorskelever.

– Jeg har vært nynorskbruker hele livet, og syntes det var bra at Jone startet i en nynorskklasse. Samtidig var det en grei bonus at klassen ble mindre enn de største bokmålsklassene, sier Egdetveit.

– Etter min mening er jo nynorsk Norges virkelige hovedmål, sier han vel vitende om at ikke alle er enige i det.

Kalvigs språkopprør

Selv vokste Egdetveit opp på en fjellgård i vossetraktene, og forskjellen mellom bygd og by er påfallende. I Rogaland har hver fjerde elev nynorsk som hovedmål. Men også denne andelen har sunket hvert år de siste fire årene.

Mor Anne Kalvig var, sammen med Terje Torkildsen, blant initiativtakerne som i 2007 mobiliserte nok til å få aksept fra foreldrene til minst ti elever – det som skal til for å opprette en nynorskklasse på Våland barneskole.

Den kjente universitetslektoren jobber til daglig ved institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun valgte selv å bytte ut bokmål som hovedmål som et «politisk opprør» på ungdomsskolen.

– I en medievirkelighet preget av bokmål, vil barn som har nynorsk få et fortrinn gjennom en tospråklighet som de ellers ikke ville ha fått. Det er også viktig å satse på nynorsk når det norske språket er under et sterkt press fra de engelske språkene, sier Kalvig.

– Forskjeller i språk er en viktig del av mangfoldet. Dette handler også om at skriftspråket ligger nær vår talemåte, sier hun.