– Vi har ennå ikke fått bekreftet hva som skjer med pengene til Vålandstårnet, men de trengs til rehabilitering av bygningen, sier Dag Terje Klarp Solvang, leder for Eiganes og Våland bydelsutvalg.

I budsjettet for 2007 satte Stavanger kommune av to millioner kroner. Det skulle gå til planlegging og oppstart av rehabilitering av tårnet som har store fukt- og dreneringsproblemer i tak og vinduer.

Men siden har lite skjedd.

– Jeg er veldig bekymret. Forfallet fortsetter selv om bevilgningene stopper, og det blir dyrere for hver dag, sier Solvang.

– Utrolig trist

Berit Hamre i Vålandstårnets venner stiller seg uforstående til behandlingen av saken.

– Jeg forstår ingenting av det. En ivaretakelse av fasaden trengs så sårt. Tiden har gått til planlegging, men tårnet blør jo, sier hun.

Hamre brukte lenge bygningen som bydelshus, men stanset driften da det ble bevilget penger, i håp om at noe skulle skje. Hun har også tatt del i oppussingen av bygget innvendig.

– Men det er nesten forgjeves. Det er store lekkasjer, og fasaden må repareres for at en oppussing skal fungere. Det er utrolig trist, men jeg har tro på at noe vil skje, sier hun.

Høy pris

Leidulf Skjørestad, direktør for Bymiljø og utvikling, sier kommunen har foretatt et forprosjektstudie.

– Den viser at det trengs rundt 15 millioner kroner, sier Skjørestad og utdyper at beløpet skal vurderes i kommunens budsjettforhandling.

Stavanger kommune har gjort sikringstiltak for å tette bygget, men større tiltak vil nok ikke skje med det første.

– Med en så høy pris er det ikke blitt prioritert eller satt av penger til et større arbeid ennå, sier Skjørestad.

Men kommunen skal gjennomgå bygget om igjen.

– I forrige uke ble det påstått at bygget ikke er tett, så vi skal ta en ny befaringsrunde for å undersøke behovene for sikring, sier han.

– Stans forfallet

Dag Terje Klarp Solvang mener noe kan gjøres selv om kommunen ikke ennå vil bevilge totalsummen som trengs for rehabilitering.

– Vi trenger ikke alle pengene på ett år, men begynner arbeidet kan det hentes inn litt hvert år. Det viktigste er å stanse forfallet, sier han.

Det synspunktet deler ikke Skjørestad.

– Det er ikke sånn vi jobber. Vi begynner ikke arbeidet selv om vi har én million kroner igjen, sier han.