Sjelden har så mange kjente og kjære fjes gjestet Domkirken på en gang, enn det som var tilfelle på lørdag. Batman, Snøhvit, Tigergutt og et helt kobbel av prinsesser danset og sang for de frammøtte.

Barn helt ned i treårsalderen var invitert til gudstjeneste i kirken, med påfølgende kirkekaffe. På menyen: fastelavnsboller.

– Mmm, bollene er kjempegode. For det er mamma som har laget dem, sier Emma Victoria Bystøl-Hill (7).

I likhet med en rekke andre jenter har hun også inntatt rollen som ballerina for anledningen.

– Jeg elsker å danse. Og det er jo ballerinaer gode til, sier hun.

Til glede for barna

Det var Tore Edland som dro i spakene for å få til gudstjenesten med innbakt karneval som en del av ingrediensene. En tradisjon som lenge har funnet sted i katolske kirker, men som ikke fant veien til Norge før noen år tilbake.

– Jeg har erfaring med dette fra Markuskirken i Oslo, som jeg jobbet i for to år siden, sier han.

Samtidig poengterer han at arrangementet er satt i stand for at barn skal få oppleve, og ta del i gledene som kirken kan tilby.

– Det er viktig å kunne bruke Guds hus som en arena for barn, slik at de forbinder kirken med en glede de kan være en del av, sier han.

Forberedelser

Domkirkens Knøttekor og jenteaspirantkoret imponerte foreldre og frammøtte med sitt innøvde sang- og dansenummer i forkant av gudstjenesten.

Camilla Nordhagen var ansvarlig for at ting gikk som de skulle.

– Barna møtte opp to timer i forkant, for å få på plass de siste detaljene, sier hun.

Idet det begynner å kime i kirkeklokkene på slaget tolv, står knøttekoret oppstilt på rekke. Akkurat som små militærrekrutter marsjerer de opp til alteret anført av Nordhagen. I stedet for skytevåpen er de armert med en annen type skyts som er farlig nær ved å smelle.

– Hei, hei, pass på den der, må Nordhagen poengtere til en av knøttene i koret som nesten stikker den rød ballongen i talglyset på vei opp til alteret. Katastrofen avverges.

Helt nytt

Georg Tumyr, sogneprest i Domkirken, ledet den første gudstjenesten av dette slaget siden kirken ble grunnlagt i 1125.

– Noen vil kanskje si at dette ikke passer inn i Domkirken. Men jeg synes det fungerte helt fint.

Før barna gikk hjem skulle en pinjata slås helseløs, slik at gevinsten, i dette tilfellet – godteri, kunne fordeles mellom de sukkersultne barna.