Advokat Morten Furuholmen anbefaler ifølge P4 de to nordmennene som sitter fengslet i Kongo å trekke anken. Ifølge advokaten må saken løses diplomatisk. Det er mulig advokat Furuholmen vet noe som hittil ikke er kjent for andre. Men kjennere av Kongo kaller rådet svært dristig. Det er først når alle rettsinstanser har behandlet saken at de politiske myndighetene kan gripe inn og komme til en ordning med norske myndigheter.

De to er dømt til døden for drap, drapsforsøk og spionasje. Dersom de ikke anker, blir dommen rettskraftig. Samtidig sier advokat Furuholmen at rettssystemet i Kongo ikke er til å stole på. Rene fornærmelser er neppe det beste middelet å bruke hvis man skal oppnå noe. Særlig ikke i Kongo, som antakelig er det landet i Afrika som har de dårligste erfaringer med europeere. Fristaten Kongo var den belgiske Kong Leopold IIs private eiendom. Hans forlengede armer styrte brutalt, utbyttet landet og la grunnlaget for kriger helt opp til våre dager. Fem millioner mennesker antas å ha blitt drept de siste årene i kriger som har utgangspunkt i ønsket om å få hånd om landets råstoffer, diamanter og metaller.

I Kongo er korrupsjon satt i system. Det er neppe blitt mye bedre etter at den nåværende presidentens far, Laurent Kabila, styrtet den mangeårige diktatoren Mobutu. Men å tro at Norge kan kjøpe de to dømte nordmennene fri, hvis det er det Morten Furuholmen mener med diplomatiske midler, virker lite sannsynlig. Det kan tvert imot oppfattes som en grov fornærmelse etter at både landets utenriksminister og president har engasjert seg.

Norsk utenrikstjeneste har nedlagt mye arbeid for å hjelpe de to nordmennene. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har flere ganger snakket med sin kongolesiske kollega og fått forsikringer om at dødsdommene ikke vil bli iverksatt. Norske diplomater har i flere måneder vært til stede i Kisangani for å bistå de to. Det er all grunn til å tro at regjeringen i Kinshasa ønsker å bevare et godt forhold til Norge. Norske hjelpeorganisasjoner har også et godt rykte i landet.

Mulighetene for en løsning via diplomatiske veier synes derfor å være til stede. Men det betinger at diplomatiet overlates til diplomater, og at advokater ikke tramper i salaten.