– Den tøffeste turen jeg har hatt. Helt forferdelig, er de første ordene Øglænd klarer å stotre fram etter å ha passert målstreken i Nordsjørittet. Hun var raskest av jentene i seedet mosjonspulje. På slutten av rittet slo krampene til så sterkt at hun må ha hjelp av premieutdelerne for å stå på beina.

Etter et par minutter er tonen litt mer optimistisk.

– Jeg skal være med neste år også da, sier Øglænd tappert.

Den utholdende syklisten klarte turen uten større uhell enn at hjulet løsnet. Skikkelig konkurranse fra de andre kvinnene i puljen var det lite av.

– Jeg hadde masse mannfolk rundt meg, så sånn sett var det en fin tur. Nå blir det rett på fest, så får vi håpe jeg holder hele natten, sier Øglænd etter sitt tredje gjennomførte Nordsjøritt.

Sterkest

Den første som passert målstreken i Sandnes på lørdag var Ole Magnus Laugaland. Han kom inn alene, fire minutter over den magiske tretimersgrensen.

– Løpet gikk egentlig helt greit, men vi fikk ikke kjørt så veldig fort i år da, det var som forventet med den motvinden vi hadde. Men, det var selvsagt kjekt å komme først i mål, sier Laugaland.

Han syklet sammen med fem konkurrenter i to til tre mil.

– De var også godt trent, men jeg følte meg sterkest og hadde ikke store problemer med å sykle fra dem, mener Laugaland som var iført Risa sin julerøde sykkeltrikot.

Laugaland har vært med i mange ritt før og har tidligere syklet for Stavanger sykkelklubb, men valgte i år å holde seg unna eliteklassen.

Korttidsminne

– Det ble en tung tur i år med all motvinden, forteller Kjell Inge Byrkjedal etter å ha gjennomført sitt åttende ritt.

– Det tyngste av de du har syklet?

– Det er alltid tyngst den siste gangen, den man husker best. Men, jeg tror nok det har vært like tunge turer tidligere også, sier Byrkjedal mens han får igjen pulsen.

Arrangøren er også fornøyd med gjennomføringen av rittet

– Vi fått mange positive tilbakemeldinger på den nye løypa. De fleste satte pris på mer grus og natur, sier daglig leder Eli Orre i Nordsjørittet.