Professor i sosialpedagogikk, Paul Stephens, tror flere av Stavangers tiggere og utenlandske bøssebærere ville fått seg jobb hvis forholdene var bedre tilrettelagt. At overgangsreglene for østeuropeisk arbeidsinnvandring forsvinner 1. mai, mener Stephens er første skritt på veien til å få flere av tiggerne bort fra gaten.

– Tungvint

– Reglene har gjort prosessen med å skape seg et fullverdig liv, med et eget arbeid, veldig byråkratisk og tungvint, sier Stephens.

Overgangsreglene gjelder for ti land i Øst-Europa, blant dem Romania, Bulgaria, Tsjekkia og Polen. Reglene betyr kort fortalt at en arbeidsinnvandrer må ha en arbeidsgiver og et jobbtilbud før arbeids- og oppholdstillatelse kan utstedes. Stephens mener dette har gjort forholdene for vanskelige for innvandrere som kommer hit uten papirer eller penger.

– Reglene er problematiske i seg selv, men et annet viktig moment er språk. Disse folkene snakker ikke norsk eller engelsk, så hvordan skal de klare å skaffe seg en arbeidsgiver slik at de kan få arbeidstillatelse, og inntekt til å betale for språkkurset? På toppen av dette kommer denne jungelen av et byråkrati, sier Stephens, som mener hele systemet er en uendelig runddans.

Stephens mener norskopplæring må tilrettelegges på en bedre måte fra kommunen sin side, for eksempel gjennom mikrokreditt, små lån som arbeidstakeren kan tilbakebetale etter hvert som han er i arbeid.

– Fattige mennesker som kommer fra Øst-Europa har ikke mulighet til å betale for språkkurs. Dette er noe kommunen burde tilby på en bedre måte, mener han.

– Vil bidra

Stephens mener og det er for mange antakelser i debatten rundt tiggere og bøssebærere fra Øst-Europa.

– Vi må gå i dialog med dem, å finne ut hvem de er, hvor de kommer fra, og hva de ønsker i Norge. Jeg tror vi vil bli overrasket over antallet som sier at de vil få seg et arbeid. Jeg har sett hvordan de bor, utendørs, i skogen eller i telt. De lever i stor nød og fattigdom, sier han.

– Men er det ikke også mange som kun kommer hit med øye for å tigge i tre måneder?

– Helt klart, og det er derfor jeg vil ha en bedre kartlegging av problemet, enn at vi går ut ifra at alle tiggerne har dette som sitt eneste mål, sier Stephens.

Stephens mener østeuropeerne har mye å bidra med i arbeidslivet.

– Mange rumenere er flinke i landbruk, og dyrehold. Dessuten vil mange østeuropeere ta jobbene nordmenn ikke ønsker, som vaskejobber, forteller han.

– Når forholdene for å komme inn på arbeidsmarkedet nå blir lettere, tror jeg vi får en vinn-vinn-situasjon. Det blir færre tiggere i gatene, og flere østeuropeere som bidrar i samfunnet, sier han.