Men selv hadde de fått stryk av pøbelsjefen.

– Tre minutter for sent. Hvis dette hadde skjedd med noen i pøbelprosjektet, hadde det vært rett ut, sier Pøbel 1, Eddi Eidsvåg, mens vi venter på Høyres justisfraksjon.

Fem minutter over tiden haster politikerne inn dørene. Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl er i Stavanger for å få en bedre oversikt over politisituasjonen i kommunen, med vekt på forebygging. Der kommer pøblene inn.

Pøbelsøknad

Da Eddi Eidsvåg drev bakeri i Oslo og trengte arbeidskraft, søkte han etter homofile dansker. Sånt blir det avisoppslag av. Da han startet opp bakeri i Sandnes søkte han etter pøbler. Slik ble ideen til pøbelprosjektet født.

– Vi jobber med det jeg mener er grunnlaget for å lykkes i skole og arbeid: Vi holder holdningsskapende kurs for å gi ungdommene selvtillit. Et kurs som dere hadde strøket fra fordi dere kom for sent, humrer Eidsvåg.

Pøblenes nøkkel til suksess er disiplin og oppfølging. Hele veien.

– Vi starter med enkeltmennesket, og bygger videre med sosiale nettverk, sier Alexander Lindboe, administrerende pøbelleder.

– Vi springer ved siden av dem hele veien. Etter at de har kommet ut i arbeid snakker vi med dem flere ganger i uken, vi har kontakt med arbeidsgivere og foreldre. Vi slipper dem ikke, sier Eidsvåg.

Nå satser de på å spre pøbelskapen til resten av landet. Men til de trenger de penger.

Opp og fram

– Det flyter av penger i det offentlige systemet, men når det kommer til et par millioner til konkrete prosjekter blir det plutselig umulig å få til. Vi er ikke redde for å bruke private midler og instanser, sier Oktay Dahl.

De to justispolitikerne lover å gjøre sitt beste for å få pøblene opp og fram på landsbasis.

– Vi skal jobbe for å løfte dette prosjektet opp og fram, når kriminalomsorgsmeldingen kommer i september, og når statsbudsjettet blir lagt fram i oktober, sier Aspevik.

– Dette er banebrytende. Her klarer de å nå enkeltindivider som trenger voksenkontakt, og trenger grenser, og de klarer å følge dem løpet ut, sier Aspevik.