– Utreisen har vært planlagt en stund. Vi gjorde dette fordi vi var redde for guttenes mentale helse. Det er godt å være tilbake i Norge, sier fosterfar Carsten Flo til Rogalands Avis. Siden 5. mai har han kjempet for å komme hjem til Stavanger sammen med fostersønnene på ni og 11 år. Samtidig har guttenes biologiske foreldre kjempet for å få tilbake omsorgsretten for sine to små.

I påvente av at omsorgsspørsmålet skulle opp til ny behandling i sosial- og familiedomstolen i den tyrkiske byen Manavgat 15. september, hadde guttene utreiseforbud fra landet.

Flo betegner utreisen som tvingende nødvendig.

– Guttene var helt ifra seg og visste til slutt ikke hva de ville, enten det var snakk om å være hos oss i Tyrkia eller være med oss hjem. For dem har det vært en enorm påkjenning og de har hatt mange rare tanker. Begge ble veldig glade for å reise hjem.

– Ingen dramatikk

Likevel er både fostersønner og fosterforeldre nå tilbake i Stavanger.

– Vi tok sjansen, kjøpte flybilletter, og fløy hjem. Dette var ingen dramatisk flukt. Vi reiste på dagtid og gikk gjennom passkontrollen som normalt, forklarer Carsten Flo som ikke ønsker å gå i detalj rundt omstendighetene ved hjemreisen.

Han bekrefter imidlertid at turen ikke var i regi av andre enn fosterfamilien selv.

– Vi fikk ingen hjelp til dette, sier han.

– Handlekraft

Stavanger kommunes advokat, Nils Geir Vestvik mottok meldingen om hjemkomsten med glede.

– Jeg er fornøyd. Dette er til barnas beste. Fosterforeldrene har vist handlekraft og mot, sier han.

Carsten Flo betrakter helgens hjemreise litt annerledes.

– Dette var en nødvendig, men ikke modig handling, sier han.

Men selv om han ikke vil bruke ord som «skummelt» om utreisen, bekrefter han at opplevelsen var litt nervepirrende.

– Vi var veldig spente, men dette gikk over all forventning. Nå er vi glade og lykkelige, sier Flo.

– Når forsto du at dere hadde lyktes?

– Da vi kom til København. Det var en bra følelse, sier han.

Forventer etterarbeid

Advokat Vestvik beskriver helgens hjemkomst som en tung stein som endelig er ute av ryggsekken. Han har hele tiden hevdet at denne saken ikke hørte hjemme i tyrkisk rettsvesen.

– Saken har to sider, der det er snakk om konvensjoner på den ene siden, og en privat sak på den andre. Når det gjelder respekt for avgjørelsene som er gjort i Norge er saken løst i realiteten, skjønt det formelle mangler. Dette gjelder i forhold til begge aspektene.

Men:

– Jeg gjør ikke regning med å være helt ferdig med saken, sier han.