I snart en måned har fosterfamilien fra Stavanger følt seg innesperret på et hotell i Tyrkia. En av Norges mest anerkjente barnepsykologer, Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, mener situasjonen for de to fosterguttene på ni og ti år er uholdbar.

– Barn som er tatt bort fra sine foreldre, kan ha opplevd traumatiske episoder tidligere i livet. Situasjonen fosterbarna er i nå, kan trigge gammel frykt og redsel, mener Dyregrov.

Åpenhet

Fosterfamilien har i snart en måned oppholdt seg på hemmelig adresse i Tyrkia. Dette i frykt for at de biologiske foreldrene skal oppsøke dem på nytt, slik de gjorde to dager etter at fosterfamilien hadde startet sin ferie i Tyrkia. Fosterfamilien mener det som skjedde var et kidnappingsforsøk. Nå venter de på at saken skal opp i tyrkisk rettsvesen. Venter. Fosterfamilien sier den usikre situasjonen sliter psykisk, og at barna er redde for alt.

Dyregrov mener fosterforeldrene gjør rett når de involverer barna i det som skjer.

– Det er viktig å ha åpen dialog med barna. Snakke med dem om det som er vanskelig. Ikke holde noe skjult, det kan gjøre dem mistenksomme på hva annet de ikke får vite. Åpenhet er ofte tungt, og vi tror det er vondt. Sannheten kan være vond, men er likevel det beste å forholde seg til, sier barnepsykologen – og legger til:

Tilbake til rutinene

– På voksenplaner er det selvsagt en del ting barn ikke har forutsetning for å skjønne, og barn trenger ikke vite alle detaljer.

Dyregrov mener det er svært uheldig for barn å leve lenge i en spent situasjon. Én måned er lang tid.

– Kro-ppen blir konstant i alarmberedskap. Ikke slik å forstå at guttene ikke tåler det som skjer, men situasjonen er ikke god. Den bør avklares snarest mulig, sier Dyregrov.

På sikt mener han episoden ikke trenger å være skadelig for de små.

– Når de kommer hjem, er det lurt å gå gjennom det som har skjedd. Sette ord på opplevelsene, finne tilbake til de trygge rammene. Faste ritualer, som å gå på skol-en, er god psy-kologi, sier Atle Dyregrov.