– Vi prøver å overleve så godt vi kan. Men vi er alle lei av å være her. Dette sliter psykisk. Guttene er redde for alt, sier fosterfaren.

Det er snart en måned siden fosterfamilien fra Stavanger dro på ferie til Tyrkia. To dager etter landing ble de oppsøkt av barnas biologiske foreldre – et møte fosterforeldrene opplevde som et kidnappingsforsøk. Tyrkiske myndigheter involverte seg, og i en kjennelse ble det slått fast at fosterfamilien ikke kan forlate Tyrkia før tyrkisk rettsvesen har fått en forklaring på hvorfor guttene på ni og ti år i 2002 ble satt i fosterhjem.

– Vi forsøker å støtte barna så godt vi kan. De har det veldig opp og ned, er redde for å være alene, sier fosterfaren.

Nå venter fosterfamilien på at deres versjon av saken skal bli lagt frem for en tyrkisk rettsinstans.

– Vi har snakket med vår tyrkiske advokat. Saken skal for retten i byen Manavgat. Men når, vet jeg ikke. Forhåpentlig skjer noe i neste uke, sier fosterfaren.

Nettopp uvissheten har vært tung å leve med i måneden som har gått. Fosterfaren skryter imidlertid av dialogen med barnevernet og advokaten hjemme i Norge.

– Jeg føler vi får god oppbakking. Jeg tror at vi med dokumentasjonen som blir lagt frem, får reise hjem. Vi håper å være i Stavanger når skoleferien starter, sier han.

Inntil videre tar fosterfamilien en dag av gangen. Flere faste gjøremål legger de inn i sine dagsplaner.

– Vi begynner dagen med frokost og telefontid. Deretter har vi skole. Så er det lunsj og bading. På ettermiddagstid blir det gjerne kortspill og TV, sier fosterfaren - som selv skulle ha begynt i arbeid 12. mai.