– Dette er mye penger. Det er en utfordring å holde veiene slik de er i dag. Vi må prøve å holde veiene sånn noenlunde, så det ikke blir mer og mer lappeteppe, sier seksjonsleder Øyvind Kommedal i Statens vegvesen.

Ifølge tall fra Vegvesenet er det et vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene i Rogaland på 932 millioner kroner. I tillegg kommer etterslepet på riksveier på 652 millioner kroner.

De kommunale veiene er ikke tatt med i beløpet på nærmere 1,6 milliarder kroner.

Dype hjulspor

Manglende penger til vedlikehold gjør at det blir dype hjulspor, sprekker og huller i veiene før de blir reasfaltert. Slik er det for eksempel i Wessels gate i Stavanger som skal reasfalteres i år.

– Vi vil at vannet skal renne fra midten av veien og ut mot kanten. Dette er et klassisk eksempel. Her blir vannet liggende i hjulsporene og det kan være fare for vannplaning. Det kan også fryse på. Når vi brøyter legges is og snø igjen i sporene, sier Kommedal.

Han peker på et veistykke i Wessels gate der det øverste asfaltlaget er helt forsvunnet på grunn av slitasje.

Beklagelig

Samferdselssjef Gunnar Eiterjord i Rogaland fylkeskommune mener det er beklagelig at vedlikeholdsetterslepet er så stort.

– Jeg vil tro at dette etterslepet er satt opp etter en idealsituasjon. Det må gjøres en avveining av hva som er godt nok, sier Eiterjord.

Han forteller at fylkeskommunen ideelt sett burde brukt 120 millioner kroner i året på å vedlikeholde fylkesveiene. I år er det satt av rett over 100 millioner kroner. I1989 ble det bare brukt 35 millioner kroner til vedlikehold av fylkesveiene.

Ikke direkte farlig

Verken Eiterjord eller Kommedal mener det er grunnlag for å si at det dårlige vedlikeholdet gjør veiene farlige.

– Jeg vil ikke si at det er direkte farlig. Da ville vi gjort noe med en gang, for eksempel satt opp varselskilt, sier Øyvind Kommedal.

Han påpeker at høyhastighetsveier, som for eksempel motorveien, blir prioritert fordi vannplaning og is i veibanen kan være farlig på slike strekninger.

– Vi skal være forsiktige med å krisemaksimere. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det farlig, sier Eiterjord.

Lav fortauskant

Lite penger til vedlikehold gjør også at betongkanter og rekkverk langs veiene ikke har den høyden de burde hatt. Veiene blir påført ny asfalt lag på lag, og dermed blir rekkverk lavere. Slik er det også med fortauskantene.

– Flere steder i Stavanger er fortauene nesten i høyde med kjørebanen. Fortauet skal være 15 centimeter høyere enn kjørebanen, sier seksjonsleder Øyvind Kommedal.

Han påpeker at fortauskanten er en beskyttelse som gjør at bilistene lettere holder avstand til gående.