Først trodde vi at det var et gufs fra 80-tallets ungdomspolitikere, men det er SV-leder Kristin Halvorsen som vurderer å tone ned satsingen på sidemål, skal vi tro Dagsavisen i går. Der slår kunnskapsministeren et slag for at mindre kunnskaper i nynorsk skal gi bedre kunnskaper om bokmål. Med andre ord like seriøst som å foreslå at færre timer i kjemi skal gi bedre karakterer i fysikk. Halvorsens utspill kan minne om den typen valgflesk ungdomspolitikere har med seg på skoledebatter, der billigere sprit og vekk med nynorsk er klassiske populistsaker. Forskjellen er bare at Kristin Halvorsen har det politiske ansvaret for all utdanning her i landet – også den som kan være vanskelig å lære for «kidsa» på Majorstua.

Vi har til gode å se holdbar dokumentasjon på at svekket undervisning i sidemål gir bedre resultater i hovedmål. Det pleier heller å være slik at den som er sterk i ett språk, jevnt over har lettere for å lære enda flere språk eller sideformer. Tar vi ikke mye feil er det sterk sammenheng mellom gode karakterer i hovedmålet og sideformen på videregående. Den som er faglig sterk i språk har gjerne det som litt udefinerbart kalles språkøre, i tillegg til å ha kontroll på grammatikken. Slike egenskaper styrkes ikke ved for eksempel å dumpe nynorsk, engelsk eller tysk for å styrke bokmål.

Vi har sans for at Kristin Halvorsen ønsker å spisse norskfaget, men det bør gjøres på andre måter enn å la elevene bli sløvere i bokmål. At norskfaget er altfor omfattende og krevende kan så være, men da bør Halvorsen se på andre deler av faget. Hvis lærerne synes norskfaget er blitt krevende, slik Dagsavisen skriver, kan vel dette skyldes all tiden de bruker på å administrere og evaluere?

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen bidrar dessverre til å øke fordommene mot nynorsk. Hun bør heller sette seg inn i de positive eksperimentene som testes ut på mange av skolene statsråden er øverste sjef for. Våland er en av skolene som har gode resultater etter å ha gått alternativt til verks blant de yngre elevene. Tredjeklassinger har lært om hvordan språket utvikler seg etter å ha fått undervisning om svartedauden, Stiklestad, Kalmarunionen og 1814, og på den måten fått se gangen fra gammelnorsk til dansk, bokmål og nynorsk. Slik har elevene greid å sette undervisning i språk inn i en kulturell og historisk sammenheng. Det er heller ikke til å komme forbi at yngre elever ikke er hemmet av de nynorskfordommene Kristin Halvorsen tydeligvis står for, slik at de er mer mottakelige for læring.

Vi håper og tror at statsråden for kunnskap også husker at regjeringspartiene har gått til valg på å styrke nynorsk.