Regjeringen har tatt til fornuft og signaliserer snuoperasjon på Madla. Forsvarsminister Grete Faremo lover å revurdere vedtaket fra 2008 om å legge ned Madlaleiren. Selv om det er lov å snu i tide, begynner det å bli et mønster at regjeringen kommer forkjært inn i avgjørelser og må gjøre retrett fordi det kommer nye argumenter på bordet. Det er ingen svakhet å tenke seg om, men det er en svakhet at saksbehandlingen i sak etter sak viser seg å være for dårlig.

De som har hatt gleden av å se Madlaleiren på nært hold, vet at det er et særdeles oppegående anlegg med moderne fasiliteter. At Forsvaret i en tid med økonomiske vansker skal bruke hundrevis av millioner på å legge ned et nylig oppgradert anlegg, for så å flytte opp til 4000 rekrutter til leirer i Kristiansand og Bergen, framstår som sløseri på første klasse. Fremdeles er flyttingen av Forsvarets operative hovedkvarter fra Bodø til Stavanger og tilbake til Bodø igjen, et skoleeksempel på dårlig planlegging, og det er virkelig å håpe at regjeringen unngår å tråkke uti igjen.

Stortingsrepresentant Tore Nordtun (Ap) har jobbet tålmodig og målbevisst for å snu sin egen regjering i Madla-spørsmålet. Nordtun og flere andre vet at Madlaleiren er en forutsetning for Joint Warfare Centres (JWC) tilstedeværelse på Jåttå. Generalløytnant Wolfgang Korte var ekstremt tydelig på denne sammenhengen da han holdt lunsj for lokale myndigheter og medier i vinter. Uten Madlaleiren har ikke mannskaper fra østeuropeiske Nato-land råd å dra til Stavanger for å la seg kurse. Norske hotellpriser er ikke tilpasset budsjettene i østeuropeiske forsvarsdepartementer, derfor er fasilitere på Madla helt nødvendige for å gjennomføre øvelser på Nato-anleggene på Jåttå og Ulsnes.

I den lokale kampen for å beholde Forsvaret og Nato i regionen har politikere og andre premissleverandører lagt vekt på forsvarspolitiske argumenter, vel vitende om at mangel på arbeidsplasser ikke er relevant i Stavanger-regionen. Tankegangen er etter vårt skjønn fornuftig, men lenge har det sett ut som om Forsvaret og regjeringen oppfatter den lokale kampen for JWC som enda et lokaliseringsspørsmål og utidig gnål fra Stavanger-kanten. JWC og NATOs tilstedeværelse dreier seg om langt mer enn arbeidsplasser i Stavanger, det er en del av Norges mulighet til å påvirke innad i forsvarsalliansen.

Mens andre Nato-land som Polen og Portugal kjemper hardt for å bevare sine hovedkvarter, framstår den norske regjeringen som lunken. Forhåpentligvis er Faremos glideflukt i Madla-spørsmålet et tegn på at regjeringen er i stand til å reagere.