De færreste som har sett Leif Johan Sevland på jobb i det siste, har regnet med at ordføreren i realiteten satte seg selv på oppsigelse valgnatten i 2007. Tempoet har som vanlig vært forrykende, humøret som vanlig godt og energinivået så høyt som det bare kan være hos ordføreren i én av verdens ledende energibyer.

Sevland presterte å gå inn i sin fjerde ordførerperiode med tidenes valg-skred bak seg – noe som sier sitt om forholdet mellom byens fremste tillitsperson og innbyggerne. Sevland unner seg selv det privilegiet det er å gi seg på topp, og neste høst kan han slokke lyset på ordførerkontoret i visshet om at Stavanger har gått store skritt framover på disse 16 årene.

Historikerne vil alltid strides om enkeltpersoners betydning for historiens gang. Kanskje lå det i kortene høsten 1995 at Stavanger skulle gå inn i en ny gullalder som by, der det på noen år skulle komme universitet, nytt konserthus, nytt stadion, tusenvis av nye arbeidsplasser, kulturhovedstadsår og storstilt opprusting av skoler og byrom. Mye var på tegnebrettet, universitetskampen hadde foregått i tiår allerede, men det var på Sevlands vakt brikkene falt på plass. Rollen hans som alliansebygger mellom partier og evnen til å få næringslivet til å spille på lag med byen, har vært unik.

Viking stadion er et godt eksempel på et samspill mellom politikk, idrett og næringsliv få kunne gjort Sevland etter. Det var Ap som fant Jåttåvågen som et kompromiss for Vikings nye stadion, men det var Sevland som sørget for at de rette folkene ble koblet sammen slik at arenaen kunne realiseres. Den hardtarbeidende stilen og jovialiteten har vært avgjørende for at de mange gylne brikkene falt på plass. Og ikke minst har Sevlands egenskaper vært sammenfallende med stavangerske dyder som å være «nerpå», å være løsningsorientert, samarbeidsvillig og ikke å kaste vekk tiden bak skrivebordet eller i endeløse møter. Gleden over å få gjort praktisk politisk arbeid har også gjort sitt til at Sevland har skygget unna Stortinget.

Ikke alle – heller ikke Rogalands Avis på lederplass – har vært like begeistret for at næringspolitikk på mange måter er blitt flyttet ut av bystyresalen. Men Sevland selv har kanskje gjort sin viktigste jobb når han bokstavelig talt har hentet inn bedrifter og arbeidsplasser i fleng. Der andre lokalpolitikere nøler, skrider Sevland til verket ved å reise rundt og snakke med viktige personer i et enormt, internasjonalt nettverk for å hente nye bedrifter til byen. Høy kompetanse på olje og gass og en nesten unorsk, sosial stil, er det som har gjort Sevlands «shopping av bedrifter» til hans største prestasjon.