Fremskrittspartiet bestemte seg alt i fjor for å si nei til å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Det var nok forhastet. Etter at politiet, nå sist Kripos, har erklært at Norge blir et fristed for internasjonal kriminalitet dersom det legges ned veto mot direktivet, er partiet i ferd med å snu. Flere framtredende Frp-politikere sier til Aftenposten at det var feil av partiet å ta et så bastant standpunkt så tidlig. Selv nestleder Per Sandberg, lederen i Stortingets justiskomité, er på glid. Etter hans mening var det et prinsippvedtak som partiet gjorde i fjor. Han er derfor klar til å omvurdere når nye momenter dukker opp.

De nye momentene er det altså først og fremst Kripos som har kommet med. Egentlig er de ikke nye. De samme argumentene er å finne i de høringsuttalelsene som politiet tidligere har levert. Det nye er at Kripos for noen dager siden gikk usedvanlig hardt ut. Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård sa til Aftenposten onsdag at en rekke personer som har begått svært alvorlig kriminalitet, slipper unna fordi trafikkdata er slettet. Hvis Norge sier nei til EU-direktivet, blir det etter hans mening enda verre.

Det omstridte direktivet går ut på at selskaper som leverer telekommunikasjon må bevare opplysninger om hvor vi alle har ringt eller sendt e-post i minst seks måneder. Det er ikke innholdet som lagres, men IP-adresser og telefonnummer. Selskapene lagrer slik informasjon allerede av hensyn til fakturering, men sletter IP-adresser stadig raskere på grunn av ny teknologi. 23 EU-land har allerede innført direktivet. Kripos mener at det allerede har gjort Norge til en frihavn for kriminelle, og at politiet har sagt nei til å delta i flere internasjonale barnepornosaker fordi norske selskaper har slettet IP-loggene.

Det er ingen tvil om at lagring av alle nordmenns telefon- og datatrafikk er et nytt skritt inn i overvåkingssamfunnet. Overvåkingskameraer på annethvert hjørne i de store byene, veibommer som tar bilder av alle som passerer og bankautomater kartlegger allerede hva vi gjør og hvor vi befinner oss. Hensikten er god. Spørsmålet er hvor grensen går for at de gode hensikter tråkker over grensene til personvernet. Frp har hittil ment at grensen går ved datalagringsdirektivet. Det mener også SV, Sp og KrF, mens Høyre er delt.

Hittil har det vært antatt at Erna Solberg vil bruke partipisken for å hjelpe Ap med å skaffe flertall for direktivet. Nå ser det ut som om Ap også får hjelp fra Frp. Når lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier det dreier seg om partiets troverdighet som lov og orden-parti, blir det nok tungt å være prinsipiell.