Fremskrittspartiet og Høyre har flertall i befolkningen. Det viser to meningsmålinger som ble offentliggjort i går. De rødgrønne sliter, og det går spesielt ut over Arbeiderpartiet som faller over fire prosentpoeng.

Den siste tids målinger viser flere interessante trekk: Regjeringen har problemer mens Fremskrittspartiet og Høyre er noenlunde jevnstore. Samtidig kaver sentrumspartiene like over sperregrensen. Nå rettes oppmerksomheten mot Høyre, som på et eller annet tidspunkt før neste valg må velge samarbeidspartner. Høyre kan ikke få både Frp og sentrumspartiene med på laget.

Situasjonen nå er en annen enn da de rødgrønne vant valget. Den gang var det finanskrise, og statsminister Jens Stoltenberg høstet mange godord for måten regjeringen møtte krisen på. Kampen om arbeidsplasser sto sentralt, og det ble brukt rekordmange ekstra oljemilliarder på gode formål.

Norge har for det meste kommet velberget gjennom krisen, og neste år må det strammes til i bruken av oljepenger. Det er nødvendig for å unngå særnorsk høy rente, som igjen vil gi sterkere krone og økt industridød. I år svir staten av 150 oljemilliarder. Det er 45 milliarder kroner mer enn den såkalte handlingsregelen foreskriver for et normalår, hvor det bare skal brukes fire prosent avkastning av oljefondet.

Finansminister Sigbjørn Johnsen har varslet at Norge snarest mulig må ned på fireprosenten, men han vil ikke angi noen tidshorisont. Men budskapet er likevel at veksten må begrenses. Og kuttforslagene på regjeringens bord er derfor mange og tøffe. Verst er det nok for regjeringen at det nå er skapt tvil om de rød- grønne klarer å oppfylle de ambisiøse planene om 100 milliarder kroner mer til vei og bane de neste ti årene. Denne usikkerheten har fått mange tidligere Ap-velgere til sette seg på gjerdet.

Ap-nestleder Helga Pedersen inn- rømmer at usikkerheten rundt neste års statsbudsjett skaper usikre velgere. Men samtidig slår hun fast at regjeringen må gjøre «det som er riktig, både økonomisk og for å redde arbeidsplasser». Det høres fornuftig ut, men regjeringen må snart komme mer på offensiven med klare prioriteringer. Det betyr at de rødgrønne må våge å holde igjen på en del poster. Da kan det hende at regjerings- partiene må godta kutt i u-hjelpen og økte egenandeler på helsetjenester for de av oss som har råd til det.

På den annen side kan det bli rom for en offensiv satsing på vei og bane, slik som lovet i valgkampen. Dette er et saksområde som skaper samhold blant rødgrønne politikere. Samferdsel er både god miljøpolitikk og god næringspolitikk. Og det kan gjenskape tillit.