Hver tredje elev dropper ut av videregående skole. Frafallet er størst blant gutter på yrkesfag. Dette er bekymringsfullt, og politikerne forsøker prisverdig å finne tiltak som kan bedre på situasjonen. Ett av forslagene fra regjeringspartiene på Stortinget er å innføre en slags førskole for videregående skoleelever.

– Tilbud om forkurs, kortere kurs eller et halvt års kurs i basisfag kan tette et kunnskapshull for mange elever i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, sier stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap). Hun er leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

Det er en klar sammenheng mellom svake resultater i ungdomsskolen, høyt fravær og frafall i videregående opplæring. Det er innført obligatoriske kartleggingsprøver for å avdekke slike problemer, men det er tydeligvis ikke nok. Derfor er det flott at nye ideer kommer på bordet.

En av dem er altså «førskole», som ifølge Aasen kan legges opp som sommerskole, moduler eller et halvår med skole. Regjeringspartiene går også inn for å gi framtidige yrkes-elever en garanti for lærlingplass. Tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at blant unge mellom 20 og 24 år som har droppet ut av videregående skole, står 19 prosent uten arbeid eller utdanning. Blant dem som har gjennomført videregående er det bare fire prosent som er i samme situasjon.

Frafall og sosial bakgrunn henger også sammen. Elever av foreldre med høyere utdanning gjennomfører i langt høyere grad videregående skole enn elever av foreldre som bare har grunnskole i ryggen. Mange elever opplever at ungdomsskolen er lite relevant og lite motiverende. Dermed faller de mentalt ut i timene, noe som igjen kan føre til dårlige karakterer og frafall i videregående skole. I tillegg er yrkesfagene ofte for lite praktisk innrettet mot yrket.

Hovedårsaken til frafall i videregående er altså et dårlig utgangspunkt fra ungdomsskolen. Her trengs det forbedring på to områder: Grunnskolen må gi bedre kvalitet og læringsutbytte også for dem som står i fare for å droppe ut. Videre må de som har dårlige karakterer og dårlig motivasjon ved utgangen av 10. klasse gis mulighet til en slags førskole. Regjeringen bør vurdere å innføre en frivillig 11. klasse for å imøtekomme dette behovet. Det er slett ikke sikkert at halvt års kurs i basisfag er nok, og vi ser ikke helt hvordan et slikt halvår ekstra kan kombineres med ordinær videregående skole i bakkant.

Vi er kjent med at krefter i Arbeiderpartiet har sans for tilbud om en 11. klasse, men her synes det som om SV har vunnet fram med sin motstand. Hvorfor ikke kjøre noen forsøk med et 11. år i grunnskolen?