Somaliere i Norge og Stavanger har vært en utsatt gruppe de siste årene. Mange flyktninger fra den reelt sett oppløste staten på Afrikas Horn, føler møtet med Norge som vanskelig. Det har vært mye negativ oppmerksomhet rundt somalierne på grunn av kriminalitet og vold, og tilsvarende lite oppmerksomhet rettet mot de positive tingene som skjer i de somaliske miljøene. Somalierne er overrepresenterte på de fleste elendighetsstatistikker, og flere episoder har vært så belastende at mange ungdommer i Stavanger ikke våger å si at de er fra Somalia når de blir spurt.

Studentene Fariah Bashir og Ayan Jama er to modige unge kvinner som har bestemt seg for å forbedre situasjonen for somaliere i Stavanger. De to venninnene gjør det riktige når de peker på at integrering må skje toveis. Det er både de somaliske ungdommene og storsamfunnet som må sette inn tiltak for å bedre situasjonen. I et brev til Stavanger kommune spør Fariah og Ayan hvordan somaliere gjør det som innbyggere i byen, samtidig som de ber om forslag til hva ungdommen kan gjøre for å løse problemene. De to har tatt tak i en vanskelig situasjon og henvendt seg til politiet, mediene og kommunen med sitt budskap. I tillegg har Faria og Ayan dratt i gang debatt på UiS om problemene somalierne treffer på i Stavanger.

Initiativet fra Fariah Bashir og Ayan Jama er i seg selv konfliktløsende fordi de åpner for dialogen Jonas Gahr Støre og flere andre til stadighet etterlyser. De to erkjenner at det er problemer i forholdet mellom noen somaliere og det nye samfunnet de skal leve i. Årsakene er sammensatte. Det er opplagt at mange flyktninger fra et oppløst samfunn i borgerkrig tar med seg traumer, samtidig som det er vanskelig å finne plassen sin i et gjennomregulert samfunn som det norske. Somalierne har også manglet positive forbilder som viser at det er fullt mulig å få seg et bra liv i Norge. Det er kanskje en slik positiv rolle de to studentene Faria Bashir og Ayan Jama nå er i ferd med å fylle?

Den lille Telemark-kommunen Vinje er ikke sammenlignbar med en storby, men det er påfallende at somaliere som blir oppfattet som problematiske andre steder, til de grader blir integrerte i fjellbygda. Vinje-oppskriften har vært å få de somaliske flyktningene så raskt i jobb som overhodet mulig – på den måten får de også språket raskere inn. Den somaliske sosialantropologen Munzoul A.M. Assal har foreslått krav til å være aktiv på utdannelses- og jobbmarkedet for å få sosialhjelp. Tydeligere krav til somalierne om hva de må bidra med, er også en vesentlig del av integreringsarbeidet.