Gjennomsnittet av meningsmålingene for januar viser at Høyre og Frp til sammen bare er noen tideler mindre enn de rødgrønne regjeringspartiene. Derfor vil Fremskrittspartiet alt nå begynne byggingen av et regjeringsalternativ av de to partiene, med sikte på at de går til valg sammen i 2013. Det vil ikke Høyre. Partiet vil ikke avskrive sentrum, selv om to tidligere regjeringspartnerne, Venstre og KrF, for tiden ligger nede for telling. – Vi konsentrerer oss om politikken, sier Høyrefolkene, og irriterer Frps Siv Jensen intenst.

Frp ble større enn Høyre ved valget i fjor, men på flere meningsmålinger etter valget har Høyre inntatt førsteplassen på borgerlig side. Det er Erna Solberg og ikke Siv Jensen som det siste halvåret har framstått som opposisjonens fremste talsperson. Det er Høyres saker som har satt dagsorden i den politiske debatten, ikke Frps. Det trives Høyre godt med, og ser ingen grunn til å dreie debatten inn på regjeringssporet tre og et halvt år før neste stortingsvalg. Den debatten var opplagt en av årsakene til at de rødgrønne fikk fornyet kontrakten med velgerne i september.

Høyre har lenge erklært at partiet er åpent for å samarbeide i regjering med alle partier på borgerlig side. Men fremdeles har partiet framtredende tillitsvalgte som setter stor pris på at de to sentrumspartiene ikke har villet ha noe å gjøre med Frp. Det er ingen tilfeldighet at Per-Kristian Foss avviser Siv Jensens samarbeidsinvitt og sier til Dagsavisen det er langsiktighet og forutsigbarhet som kjennetegner Høyre, i motsetning til Fremskrittspartiet. Den tidligere finansministeren har ikke glemt hvor kort tid det tok fra at Frp var med på budsjettforlik med Bondevik-regjeringen til det tok avstand fra forlikets innhold. Hans Høyre er ikke et høyrepopulistisk parti, men et verdikonservativt.

De to høyrepartiene har aldri stått så sterkt til sammen som de gjør denne vinteren. Men de har ennå ikke hatt flertall sammen på noen meningsmåling. Og selv om Venstre ikke har reist seg igjen etter valgnederlaget og KrF plages av indre uenighet, er det for tidlig å avskrive sentrum i norsk politikk. Det har vært lite før, men har hatt en egen evne til å reise seg igjen etter å ha ligget nede.

Det er denne evnen som har gitt sentrum mye større innflytelse i norsk politikk enn velgeroppslutningen i seg selv skulle tilsi, også mye større innflytelse enn Frp. Sentrum har enten deltatt i eller samarbeidet med så godt som alle regjeringer etter at Ap tapte i 1965. Og Høyres vei til regjeringsmakt har alltid gått gjennom sentrum. Partiet har mange gode grunner til å holde Frp på avstand.