Forrige ukes styremøte på Universitetet i Stavanger førte til at samfunnsfag med personalledelse ble utradert. Faget har vært populært, og har også vært med på å dekke næringslivets behov for kandidater med kunnskaper om personalledelse.

Universiteter blir vedtatt i Stortinget før de blir universiteter, men slik vi leser Frank Aarebrot i gårsdagens avis, framstår professoren for en gangs skyld som historieløs når han mener sammenslåing av høyskoler og universiteter er uheldig. Universitetet i Stavanger ble til ved fusjon mellom høyskoler, det samme ble Universitetet i Tromsø. Bergens universitet sprang ut av byens museum, mens Universitetet i Oslo ble lagt til hovedstaden etter at kong Frederik VI først hadde tenkt å legge universitetet i den ferske nasjonen til Kongsberg. Bakgrunnen for universitetsetableringen er altså relativt lik i Bergen i 1946 og Stavanger i 2004. I den ene byen ble museet oppgradert til universitet, i den andre byen ble høyskolene oppgradert.

Hovedargumentet mot Frank Aarebrot er likevel at det ikke blir mer penger ved å splitte opp UiS i en universitets- og en høyskoledel. Et fem år gammelt universitet er fremdeles for nyfødt å regne, og det vil gå lang tid før UiS er oppe og går. Flere profesjonsfag som ikke har en solid basis i forskning – som er ett av kriteriene for å være universitet – vil ventelig skalle, slik personalledelse gjorde. I de neste rundene vil et profesjonsfag som sykepleie sammen med den medisinske forskningen på Stavanger universitetssjukehus, kanskje utgjøre fundamentet for et medisinsk fakultet.

UiS kommer ikke til å sikte seg inn på statusen som klassisk universitet av typen UiO eller UiB, der hele bredden av fag er representert. Et nyetablert universitet som det i Stavanger, må sikte seg inn mot klare mål der fagmiljøene kan bli internasjonale stjerner. Energi er ett av områdene der UiS kan konkurrere ut fra lokale forutsetninger. Finans er et annet, lesevitenskap og språkfag et tredje. Sistnevnte er ikke minst viktig fordi universitetene i dag per definisjon er internasjonale. Skal det være troverdighet rundt satsingen på kunnskap i skolen og et næringsliv som kan slåss i utlandet, er språkfagene livsnødvendige. Det nytter ikke å kalle seg master i finans for en som snakker Tasta-engelsk.

Innføringen av bachelorstudier i sosiologi og statsvitenskap er også i harmoni med hvilke fagfolk UiS har. UiB har hatt sine store styrker innen meteorologi og statsvitenskap gjennom de akademiske verdensstjernene Vilhelm Bjerknes og Stein Rokkan. UiS har gode navn innen sosiologien og statsvitenskapen, og det er dyrkingen av flinke folk på viktige fagområder som kan skape et ledende universitet.