Eddi Eidsvåg har rykket ut i Rogalands Avis med advarsler etter opptøyene i Oslo. Bakeren og lederen for pøbelprosjektet viser til Frankrike, Hellas og Danmark, der innvandrerungdom har gått opp på barrikadene.

Det er grunn til å lytte til Eidsvåg. Parallellene mellom Oslo, København, Paris og Aten er lette å se fordi den involverer mindreårige med innvandrerbakgrunn. Det er ikke gamle kjenninger som blitzere og BZ-ere som har kastet brostein mot politiet, men guttunger som knapt er utvokst. Sinnet mot volden i Gaza er den utløsende faktoren, resten er et fenomen det er altfor lett å avskrive som pøbelstreker. Opptøyene er uttrykk for et sinne som har tatt det norske samfunnet på sengen.

Eddi Eidsvågs pøbelprosjekt har håndtert såkalt vanskeligstilt ungdom de siste åtte årene. Problemene har ulik bakgrunn, men ungdommene har dét til felles at de havner på utsiden av samfunnet når de får høre at det ikke er bruk for dem. Det er flere alarmer som går nå – i tillegg til kastingen av brostein, molotovcocktails og jernstenger mot politiet. Arbeidsledigheten er på vei oppover, og erfaringsmessig er det ungdommen som blir hardest rammet. I Rogaland har fylkespolitikerne tatt tak i den store andelen ungdommer som dropper ut av videregående. Her i fylket har det sluttet 600 elever i året de siste årene – nok til å fylle en videregående skole.

I et samfunn der det kreves kompetanse for å henge med, er prosenten elever som slutter underveis på videregående, ett av flere krisetegn. Arbeidsledighet, kulturkonflikter og et raseri mot vestlig politikk som ikke bør overraske noen, er oppskriften på sosial dynamitt. Norge har en tradisjon for dialog og samarbeid med innvandrergrupper som mangler i Danmark og Frankrike – derfor er det mulig å håndtere problemene nå ved å sørge for pakker som holder de opprørske ungdommene på innsiden av samfunnet. Gjerne inspirert av Eddis pøbelprosjekt.