Siden tidlig 70-tall har norske journalister og redaktører fremmet sine krav om innsyn i embetsverk, offentlige institusjoner og kommuner med stadig større tyngde. Offentlighetsloven og kommuneloven gir oss de juridiske verktøyene som trengs for å åpne opp og belyse bakgrunnen for vedtak som angår folk flest. Og både Acta-saken og Baasland-saken har til fulle vist hvor drevne journalister er til å skaffe seg full oversikt over aktørenes økonomi og eiendomsforhold. Både evnen og redskapene er i høyeste grad til stede.

Slik skal det da også være. Men i de siste årene er søkelyset blitt rettet mot mediene selv. Hvordan har det seg at vi – som legger så mye arbeid ned i krav om innsyn i andres anliggender – holder kortet så tett til brystet? Hvor ofte er ikke angrepene på mediene – som naturligvis kan være berettigede – blitt møtt med halvkvedede viser og arroganse? Med dagens opplyste og velutdannede lesere vil det være noe bortimot selvskading å unnlate å lytte bedre til vårt eget publikum – som vi lever av.

Mangelen på innsyn i avisenes indre liv var tema på Redaktørforeningens vårmøte i Bergen, et møte som tydeligvis har satt fart i flere sjefredaktører. Flere andre aviser har startet opp åpenhetsprosjekter i større og mindre grad, enten det er kontinuerlige nettmøter med redaktørene eller opplysninger om roller og verv til redaksjonens egne kommentatorer.

Rogalands Avis’ svar på kravene om økt åpenhet, er å gi leserne direkte innsyn i hvordan vi diskuterer vår egen avis. Hver formiddag skal vi legge ut redaksjonsledelsens evaluering med terningkast, ris og ros. Slik vil leserne få et unikt innblikk i den mosaikken av prioriteringer og omstendigheter som ligger bak en dagsfersk nyhetsavis. Evalueringene legges kontinuerlig ut på Rogalands Avis’ nettsamfunn Origo: http://dagens-avis.origo.no/. Her er det naturligvis rom for kommentarer fra leserne om avisen du holder i hånden.