Det er mulig Stavanger2008 har hatt et akutt behov for å gjøre noe kontroversielt og PR-fremmende da de tillot Annie Sprinkles sexklinikk i Pedersgata. I så måte har kulturhovedstaden truffet blinken, men i forhold til beboerne og kunsten har Stavanger2008 begått sin største bom. Kulturhovedstaden og Tou Scene gjorde et usedvanlig dårlig forarbeid da de gikk god for den fallerte pornostjernen Annie Sprinkle.

Vi har hatt mange verdifulle kunstdebatter i Stavanger det siste tiåret. Debattantene har stått steilt mot hverandre i synet på Antony Gormleys figurer på Solastranden og i Stavangers gater, og sist ble det bråk om Jone Kvies meteor i Tivolifjellet. Krangel om hva som er kunst skal vi ha, ett sted går det likevel en grense. Annie Sprinkles gjøremål kan muligens kalles kunst i en tid da kunstsynet er åpent for det meste, selv om damens hjemmesider ikke akkurat er preget av kunstnerisk aktivitet.

Koblingen mellom hardporno og kunst er i seg selv mildt sagt diskutabel, men det udiskutabelt forkastelige er bruken av det offentlige rom og offentlige penger. Pornosjappen Loveshop ligger malplassert i byens mest internasjonale gate – der en herlig blanding av vietnamesisk, tyrkisk, norsk og thai gjør Pedersgata til en kosmopolitisk opplevelse. I dette offentlige rommet må naboer og forbipasserende få slippe å se påfunnene til en pornostjerne. Pedersgata er også et område med barnefamilier, og ikke minst hensynet til ungene bør få Stavanger2008 og Tou Scene til å ta til vettet. Det er frivillig å oppsøke en utstilling på et galleri – i motsetning til å få Annie Sprinkles såkalte sexkunst i fleisen når man spaserer i Pedersgata.

Porno og salg av kvinner er neppe noe Stavanger2008 liker å bli assosiert med. Kunsten skal inneholde kontroversielle ytringer, men i tilfellet Pedersgata blir publikum påtvunget porno i det offentlige rom – utført av en pornostjerne på jakt etter alternative inntektskilder. Dét kan ikke forsvares ut fra noe kunstsyn.