Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet er leder for den konservative tenketanken Civita. Der har hun tenkt ut at landets folkevalgte organer er blitt kvalitativt dårligere på grunn av kvotering blant annet av kvinner og innvandrere. Til NRK sa hun tirsdag morgen at hun ikke ser bort fra at Terra-skandalen kunne vært unngått uten denne kvoteringen, altså at sammensetningen av de fire kommunestyrene i Nordland som kjøpte luftslott av sleipe selgere, kunne vært slik sammensatt at de ikke hadde gått på limpinnen uten kvotering.

Det er ingen forskning som ligger bak Clemets utsagn. Det er noe hun tror. Vi for vår del tror det er omvendt. At kvotering har skapt større bredde i våre folkevalgte forsamlinger og hevet kvaliteten på dem sammenlignet med det gubbeveldet som styrte både i kommunene og landet i gamle dager.

Vi tror ganske enkelt ikke på at kvinner er dummere enn menn eller at folkevalgte med innvandrerbakgrunn er dummere enn etnisk norske. Tvert imot tror vi at kvaliteten på forsamlingene tjener på at det er blitt større bredde i det utvalget de folkevalgte rekrutteres fra.

Kvotering er ikke noe nytt i politikken. De folkevalgte bør representere bredden av dem som velger dem. Kristin Clemet har rett i at enkelte grupper i befolkningen er underrepresentert i politiske organer, og at det ikke er bra. Det er imidlertid ikke kvoteringenes skyld. Det skyldes antakelig først og fremst at det er lettere for offentlig ansatte å få fri til å utøve verv enn for mange i det private næringslivet. Men også at mange, som Kristin Clemet selv, ikke synes det er interessant nok i sitte i kommunestyrer og storting. Noen, særlig ledere i næringslivet og i akademiske yrker, synes nok også at de økonomiske belønningene i politikken er for beskjedne.

Snever rekruttering til politikken kan være et problem. Men problemet skyldes ikke kvotering. Snarere tvert imot. Denne gangen har ellers kloke Kristin Clemet tenkt tøvete tanker.