Det var spesielt de store fylkeslagene i Oslo og Hordaland, i tillegg til AUF, som kjempet gjennom forbudslinjen og fikk et ikke altfor overbevisende flertall. Tilhengerne av forbud mener det er viktig å ødelegge markedet, og ikke minst å signalisere til horekundene at deres handlinger er totalt uakseptable.

Det er uhyre farlig å karakterisere standpunkt i kriminaliseringsdebatten som kloke eller ukloke, saken er uhyre komplisert og inneholder ingen enkle løsninger.

Det snaue flertallets utålmodighet er en svakhet ved kriminaliseringsvedtaket. 184 av 300 delegater har ikke tid til å vente på evalueringer fra forbudslandet Sverige og det andre ytterpunktet Nederland, og forlangte en rask avklaring nå. Det er synd, fordi kompromisset Eirin Sund var sentral i å utarbeide, gikk i retning av å få til kriminalisering innen få år. Ved å forby kriminalisering nå, går vi glipp av de erfaringene og evalueringene som skal til for å få et godt vedtak som igjen gir en god lov. Det er likevel gledelig at landsmøtet samlet seg om 26 tiltak for å bedre de prostituertes situasjon. Både politi og hjelpeapparat skal styrkes for å møte prostitusjonsbølgen som har slått innover Oslo, Stavanger og andre byer de siste årene.

Spørsmålet om forbud ble altså ikke et ja eller nei til kriminalisering, men ja eller nei til å bruke tiden man trenger. Ulempen ved å si nei til full belysning av saken – enten det dreier seg om forbud eller tilrettelegging etter nederlandsk modell – er at vi risikerer å få en lov som blir hvilende.