UiS-ledelsen visste hva de gjorde da de hentet Helge Ole Bergesen til jobben som forskningsdirektør. Bergesen er en erfaren forsker, samtidig som han er en av landets tyngste utdanningspolitikere. På et profilløst universitet som UiS vil Bergesen være et aktivum – uansett utfall av valget.

Hovedforskjellen mellom kandidatene Mikkelsen og Bergesen består i hvordan UiS skal ledes. Mikkelsens program er å demokratisere ledelsen etter misnøyen medarbeiderne uttrykte i organisasjonsundersøkelsen i høst. Bergesen mener derimot at UiS har kultur- og ikke strukturproblemer, derfor nekter han å bruke tid på å innføre nok et styrings- og ledelsessystem. I likhet med Bergesen tviler vi på at enda mer omorganisering er veien å gå når utfordringene står i kø.

Virkelighetsforståelse er en forutsetning når en organisasjon skal endres. I fjor måtte Tom Nordlie få Viking til å erkjenne at nedrykket var overhengende før laget greide å spille fotball. Bergesen frykter at også UiS står ved et nedrykk og risikerer å få et B-stempel i forhold til andre universiteter, mens Mikkelsen tilsynelatende ikke er like pessimistisk.

Kandidatene er enige om å bygge et Studentenes hus, men Bergesen er så mye mer konkret på hva han vil med UiS at vi håper han aksler rektorkappen om en måned. Å gjøre studentmiljøet mer attraktivt og bedre forskningen er avgjørende, både ved satsing på kultur etter 2008 og sikring av et biokjemisk forskningsmiljø. Begge deler er sentrale i arbeidet for å bygge et UiS som angår hele Norge. For dét gjør ikke byens universitet i dag. På Morgenbladets kåring over mediesynlighet, er det bare tre professorer fra UiS på avisens liste med 114 navn. Det var vel heller ikke meningen at selve petroleumsuniversitetet skulle være usynlig i debatten om Statoil-Hydro-fusjonen og overlate arenaen til populistiske BI-professorer?

På et profilløst universitet som UiS vil Bergesen være et aktivum – uansett utfall av valget.