På et møte i Næringsforeningen for Stavanger-regionen i går, gjorde oljedirektør Gunnar Berge det klart at det sannsynligvis vil bli produsert 400.000 fat olje mindre per dag i 2007 enn året før. Spørsmålet er hvor bekymret vi skal bli, og hvor mye det tallet egentlig sier oss om oljealderens framtid.

Oljeselskapene har i hvert fall ikke gitt opp. Det er betryggende å registrere at investeringsviljen er rekordhøy. Prognosene viser en voldsom vekst i letevirksomheten fram mot 2009. Resultatet av de bestrebelsene som her blir gjort, vil være avgjørende for videre satsinger.

Investeringsviljen henger selvsagt sammen med fordelingspolitikken. Det er viktigere enn noensinne at Staten deler ut interessante letearealer. Som det helt korrekt blir påpekt fra Terje Voll, administrerende direktør i OLF, er det viktig at regjeringen raskest mulig setter de viktige nordområdene på dagsorden.

Kombinasjonen med mindre produksjon, høyere investeringer og muligheten for et fall i oljeprisen gjør bildet usikkert. Oljeselskapene bedyrer selv behovet for lange horisonter, mer leting, ny teknologi og is i magen, men flere av disse faktorene har bransjen tradisjonelt scoret lavt på. Det har vært moderat vilje til å ta risiko, og selv de minste konjunktursvingninger har ført til krisestemning og masseoppsigelser. Det siste er også en viktig grunn til dagens mangel på kompetent arbeidskraft. For seks år siden var det få som turde å satse på petroleumsfag.

Fra å være en oljenasjon, er Norge i ferd med å bli en gassnasjon. Statoil antar at det finnes langt mer uoppdaget gass enn olje. Naturgass er også svært lønnsomt, og Norge kan bli en av de viktigste leverandørene til vest-Europa.

Bonden sår først og høster etterpå. Oljenæringen har i større grad innsett at det må sås også mens man høster. Da er det også avgjørende at man får så et sted hvor vekstforholdene er optimale.