Et Stavanger-par opplever i disse dager et mareritt i Tyrkia. Spørsmålet er om norske myndigheter gir dem nødvendig oppfølging og hjelp.

Sammen med sine to fosterbarn reiste de på ferie til Tyrkia, men etter noen dagers harmonisk strandliv ble de to guttene på ni og ti år forsøkt bortført av sine biologiske foreldre. Dramaet, som ble skildret i en artikkel i Rogalands Avis i går, endte heldigvis med at de kom seg unna. Men saken slutter dessverre ikke her.

Den biologiske faren er tyrkisk statsborger. Barna har dermed dobbelt statsborgerskap, hvilket betyr at de er tyrkiske i Tyrkia og norske i Norge. Derfor ble familien i sitt forsøk på å rømme stoppet i passkontrollen. Nå lever de fire i skjul på et hotell i påvente av at saken skal behandles i det tyrkiske rettsvesenet. Det er tilsynelatende ingenting norske myndigheter kan gjøre.

Vi mener likevel at UD og barnevernet i Stavanger har et betydelig ansvar. Etter en vanskelig tid er barna omplassert i et fosterhjem, og har dermed krav på trygghet og omsorg. Selv om dramaet foregår i tyrkisk territorium finnes det muligheter for å bistå dem.

Norske UD hjelper nå med å skaffe ekteparet en advokat. Det er viktig. Samtidig er det maktpåliggende at det rettes en offisiell henvendelse til tyrkiske myndigheter for å få oppmerksomhet rundt denne høyst uvanlige saken. Videre er det svært viktig å skape trygghet rundt den stakkars familien som lever i frykt for nye kidnappingsforsøk. Det kan best gjøres ved tilstedeværelse fra norske myndigheter.

Først og fremst er det grunn til å være bekymret for barna som har vært utsatt for en svært traumatisk opplevelse. I en slik krisesituasjon vil det være naturlig at barnevernet i Stavanger vurderte å sende folk til Tyrkia som kan bistå og støtte. Rettighetene barnevernet har utstedt til fosterforeldrene synes nå å være opphevet. Det er et problem også for barnevernet.