Styret i Kulturhuset Sølvberget har sagt ja til en sponsoravtale verdt 50.000 amerikanske dollar –snaut 340.000 kroner. Det er bra at kulturlivet blir sponset, men styret og avtroppende kulturhussjef Trond Lie opptrer vaklevorent når sponsoren er den amerikanske ambassaden.

Sponsing av kulturformål er blitt en forutsetning for at vi skal foreta kulturelle løft som kulturhovedstadsåret og det nye konserthuset. De to kulturelle storhendelsene hviler på at det lokale næringslivet er i stand til å gå inn med 100 millioner kroner til hvert av prosjektene. Så langt ser i hvert fall konserthussponsingen ut til å gå i boks. Næringslivets pengestøtte til kulturen er viktig og riktig, fordi det også sikrer lokal involvering i lokale kulturprosjekter. Men det er grenser for alt. Statens pensjonsfond har etiske regler for sine aksjekjøp, nå er det på tide at Stavanger innfører etiske regler for hvem som kan sponse byens offentlige kultur.

Kulturhusstyret snubler når de ikke er i stand til å tolke sponsorens motiver. Vi mistenkte aldri Folke Hermansen for å legge seg opp i programinnholdet da han spyttet penger inn i det nye konserthuset. Om ikke Folke har krevd mer Mozart i Bjergsted, er det god grunn til å mistenke den amerikanske ambassaden for å ha spesielle motiver bak sponsingen på Sølvberget. USAs ambassader har lang tradisjon for å operere i propagandaøyemed, og her har noen i Drammensveien sett store muligheter til gevinst ved å bidra til å styre Sølvbergets innhold.

Bibliotekarenes og vår uro hviler ikke på paranoia og antiamerikanisme, men på kunnskaper om Bush-regjeringens nedrakking av demokratiske idealer. USAs ambassade representerer en regjering som har lovfestet overvåking av innbyggernes "upatriotiske" boklån og nettsøk på bibliotekene. Dette rimer dårlig med Stavangers rolle som friby for forfulgte forfattere.