Stavanger er ein av kommunane i landet som satsar mest på kultur. Senterpartiet ønskjer no at kommunen utarbeidar ei eigarmelding, der vi framover blir ein meir tydeleg støttespelar.
Kulturhovudstadåret Stavanger 2008 og bygging av nytt konserthus er to store kultursatsingar som Stavanger kommune har tatt initiativet til og gjennomført dei siste åra. Stavanger er ein av dei kommune i landet som satsar mest på kultur. Kva avkasting dette gjev vil vera vanskeleg å måla.
Sjølv om mange meiner at det å satsa på kultur gjev gode synergieffektar inn mot næringslivet og deira vilje til å satsa i vår region, så har det vore vanskeleg å få reelle tal på bordet som syner at dette er målbart. Spørsmålet er eigentleg om det er det som skal vera målet for vår kultursatsing, altså å tilfredsstilla næringslivet. Vår kultursatsing bør etter vår meining vera så trygt forankra i regionen vår at den står trygt på eigne bein. Kultur er etter Senterpartiet si meining limet i samfunnet. Kultur skal gje oss inspirasjon, utfordra oss og av og til rett og slett berre vera til humor og glede.
I Stavanger kommune sitt kulturbudsjett er det sjølvsagt dei store institusjonane som MUST – Museum Stavanger, Rogaland Teater og Stavanger Symfoniorkester som står for dei verkeleg store summane. Men vi brukar og store beløp kvart år på å støtta opp om kulturinstitusjonar som Rogaland Kunstsenter, Kunstskulen i Rogaland, Stavanger kunstforeining, Norsk Lydinstitutt, Filmkraft, musikkforeiningar, ulik festivalar og mange andre små og store kulturarrangement.
Mangfaldet er viktig. Vi skal stimulere til at regionen vår i så måte skal vere attraktiv for ulike kunstuttrykk og for at ulike kunstnarar ønskjer å utøve sitt arbeid her.
Når Senterpartiet no tek til orde for at kommunen utarbeidar ei kultureigarmelding, har dette to hovudmål. For det første at Stavanger kommune skal bli ein meir tydeleg eigar og støttespelar. Våre samarbeidspartnarar i kulturlivet skal vite kva kulturpolitikarane forventar seg, samstundes som kulturpolitikarane skal ha betre kjennskap til den enkelte kulturinstitusjonen eller organisasjonen. For det andre har kommunen etter vårt syn behov for klarare å gje våre representantar i ulike styrer og råd eit klarare mandat om kva som er kommunen sitt mål med vår økonomiske støtte. I dag er det for ofte slik at kontakten mellom kommunen sitt kulturstyre og våre representantar i ulike styre og råd, er for sporadisk og for lite organisert.
I nokre tilfelle bør ein nok også vurdere om det ikkje bør vera meir gjennomgåande representasjon, slik at kulturstyret sine medlemmar oftare er representert i ulike kulturorgan, for på den måten kunne gje viktige signal om kommunen sin kulturpolitikk.
Eit anna mål med ei kultureigarmelding er at kommunen fortløpande må kunne vurdere i kva mon kommunen framleis bør vera ein økonomisk støttespelar. Vi er i den gode situasjonen at det stadig veks fram nye og spennande kulturtiltak. Mange av desse har behov for kommunal støtte i ein periode. Dermed vil det vera på sin plass både å kunne sjå om ulike kulturtiltak kan samordnast eller om eventuelt nye tiltak bør prioriterast over dei allereie eksisterande tiltaka. Det vil nok av og til vera slik at nye gode kulturtiltak ikkje får den støtta dei burde ha, rett og slett fordi kommunen er for låst i sine støtteordningar. Ei kultureigarmelding kan dermed også gje oss nyttig informasjon om i kor stor grad kommunen framover bør vera med som støttespelar, kontra det å satsa på nye tiltak.
Kulturlivet endrar seg. Nye kulturuttrykk kjem til. For oss er det eit mål at også Stavanger kommune raskt skal kunne ta grep som gjer at vi kan ha ein offensiv kulturpolitikk i åra som kjem.